Føler du at du også har behov for å skrive et innlegg i "Klagemuren" - gjør det her
Hittil har 150 personer skrevet innlegg her
| Nick / Navn: | til Minnie |
| Din klage:
Er det den som har såret deg det er vanskelig å komme over eller det følelsen av å være såret du sliter med å komme over?
Tenk over det. Det er to forskjellige ting når du tenker etter. |
|
| Nick / Navn: | Minnie |
| Din klage: Hvorfor er det så vanskelig å komme over en som har såret meg gang på gang??? | |
| Din klage: Du var så fin i kveld. Men alt jeg kunne gjøre var bare å se, men ikke røre. Etter all denne tiden, så gjør det fortsatt så vondt. Jeg elsker deg. |
| Nick / Navn: | tut |
| Din klage: Jeg er sønderknust men jeg hadde ikke et annet valg. | |
| Nick / Navn: | Aiche |
| Bosted: | Østlandet |
| Din klage: Ya allah. Hvor skal jeg begynne. Med sannheten? Jeg er gift med en veldig søt og koselig mann. Men, men til min store sorg så har jeg oppdaget at jeg er forelsket i en kollega. Og det har vart så lenge nå, to år. Fordi vi er muslimer er vi aldri på byen eller omgås det motsatte kjønn. Så vi mingler ikke. Men jeg vet hva du står for og du er utrolig flink i jobben din selv om du ikke har vært i Norge så lenge.. Vi er opptatt av det samme, jeg kan språket ditt endel, vi har de samme interessene, som vi utveksler på mail. Uffda. Bare faglige ting og jeg har sagt til min mann at han kan lese det, men han er ikke så flink til å lese norsk, og bryr seg ikke - stoler på meg. Jeg føler meg så utro selv om jeg aldri har vært alene med deg eller tatt deg i hånden eller noe. Når jeg ser deg er vi bare opptatt av vår samtale som inneholder ti samtaler på en gang. Det var med stor sorg at jeg skjønte at jeg er forelsket i deg i fjor. Og det forminskes ikke, snarere tvert imot. | |
| Din klage:
Hei voksen dame.
Jeg har vansker for å se hva du er knust over. Du fulgte egoet ditt å satsa på en som er likesinnet som deg, han gir bare blaffen. Trodde du virkelig det skulle vare? At mennesker som deg i det hele tatt er i stand til å gjøre noe sånt mot familien sin, sin ektefelle, sine egne BARN er for meg umulig å forstå. Likevel sitter du her å nærmest påberoper deg rollen som offeret. Heh. Jeg finner den siste setningen din ganske pussig, du sier du tenker på "drømmemannen" din 24 timer i døgnet. Du ofrer altså ingen tanker til de du har såret og løyet for. Egoister som deg gjør meg kvalm. Alt jeg kan si er lev med det. Vi som er blitt utsatt for sånne som deg ble tvunget til å gjøre det enten vi ville eller ikke. Jeg håper den du forlot har vett nok til å ikke ta deg tilbake om du skulle finne ut at du trenger en distraksjon til du finner en annen igjen. Dette er karmaen som slår tilbake på deg, håper det svir, fordi det fortjener du. Du får i alle fall ingen medfølelse av meg. Lykke til med livet. Hilsen en som også ble lurt. |
| Nick / Navn: | voksen dame |
| Bosted: | møre |
| Din klage: Jeg gikk ut av ekteskapet mitt etter 22 år da jeg traff "drømmemannen". Jeg tror jeg har hatt det tøffeste året i mitt liv.Jeg var så forelsket i min nye kjæreste at jeg ga blaffen i barn, hjem, jobb og familie. Hadde han "på si" i flere måneder. Han sa at jeg var drømmedama hans. Da jeg omsider fikk tatt ut seprasjon fikk han kalde føtte. Måtte ikke gjøre det på grunn av han sa han. Han måtte få tid til å tenke....egentlig så likte han seg best som fri og frank. Løy til meg og holder ikke avtaler. Sier han nå må ha pause og at han skal bestemme seg over nytt år...Jeg er knust. Han problemer med å passe jobben min, har gått ned 10 kg i vekt. Alle lurer på hva som har skjedd. Jeg føler meg så dum. Jeg er en voksen dame som trodde at noe slikt aldri kunne hende meg. Jeg har ødelagt familien min og for meg er det umulig å gå tilbake til min mann. Han vet ingenting om forholdet. Heller ikke barna...Jeg har fått store sovnproblem og vet ikke om jeg orker mer...Jeg tenker på min "drømemann" 24 timer i døgnet... | |
| Nick / Navn: | Dolly |
| Din klage:
Why'd You Come In Here Lookin' Like That...
Flere ord har jeg ikke. |
|
| Nick / Navn: | dunno |
| Bosted: | unimportant |
| Din klage: Vennen min, jeg vet at vi to er ment for hverandre. Og jeg tror at du merker det også. Du sier du liker en annen, men kroppen din forteller meg noe annet. Har lengselen etter deg gjort meg fullstendig paranoid? Sometimes two people have to fall apart to realize how much they need to fall back toghether. Jeg venter på deg. Jeg gråter for de gangene jeg trodde du var min og jeg gråter for de øyeblikkene da du faktisk var min. Jeg elsker deg. Din for alltid. | |
| Nick / Navn: | dunno |
| Bosted: | unimportant |
| Din klage: Jeg skulle ønske jeg var klar for deg den gangen vennskapet vårt kunne blitt til noe mer. Nå som jeg endelig kan innrømme for meg selv at jeg elsker deg, høyere enn noe annet, har du mentalt dratt til et helt annet sted og en helt annen person. Jeg sitter igjen med et knust hjerte, tusenvis av minner som får sjelen til å vrenge seg og et skap jeg ikke tør å komme ut av. Jeg elsker deg. Din for alltid. | |
| Nick / Navn: | En som angrer |
| Bosted: | . |
| Din klage:
Jeg angrer så utrolig på det jeg har gjort. Du var verdens beste gutt! Jeg hadde det så utrolig bra sammen med deg. Vi fant alltid på noe å gjøre sammen, uansett hva ! Du var der alltid for meg, du var en person jeg kunne si ALT til. Du var min aller bestevenn.. Jeg elsker deg så høyt, og kan ikke fatte hva jeg har stelt i stand.. Jeg gråter mesteaparten av tiden, jeg holder tårene inne på jobb.. de spresser på, og jeg må se opp i taket, puste godt, og fortsette å jobbe. Alle merker det er noe galt. Slevfølgelig er det det! Jeg har mista det som betyr mest for meg i hele verden.
Alt minner meg om deG.. steder jeg kjører forbi, stender jeg tenker på som var våres.. Jeg er helt ødelagt og vet at jeg ALRDI kommer over deg. Grunnen til det er enkel.. Du var drømmemannen min, og jeg slapp deg. Du var helt perfekt! Jeg truet med å gjøre det slutt flere ganger, og du ble like lei deg hver gang.. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg var så slem!! Jeg syns så synd på deg, da du måtte igjennom alt det slemme jeg ga deg.. Men du var ikke bare snill du heller. Du var ekstrems sjalu og holdt meg innesperret. Du ga meg lov til alt, men jeg gjorde aldri noe sosialt, fordi jeg visste at når jeg kom hjem, så kjefta du på meg, eller ble sur. Du har sagt de utroligste sårende tingene til meg. Ting og ord som kom sjokkerende.. Du har kalt meg ALT. Du stolte ikke på meg.. det vet jeg du ikke gjorde. du sa det til å med selv. Jeg skjønte det ikke! Hva var det han ikke kunne stole på? Jeg har vært trofast mot han igjennom hele forholdet, og elsket han like høyt hver dag..Dine krangler og din sjalusi ble en dag for mye for meg.. Vi skulle til sverige, og jeg hadde gledet meg så utrolig masse.. det var lenge siden vi hadde gjort noe sammen, siden jeg jobbet utrolig mye den tiden..Men ihvertfall, så startet du å krangle.. Du ble så sur at du fikk tårer i øynene, og jeg ble redd.. Jeg løp ut av bilen og sa jeg ikke ville være med til sverige når du skulle være sånn. Du trodde jeg skulle roe meg, så du venta i bilen.. Men der tok du helt feil. Jeg satt meg inn i bilen og sa jeg ikke orket mer.. at jeg ikke hadde det noe bra med deg, og at jeg var helt utslitt. Jeg klarte ikke si at det var slutt, men det var slik jeg mente det.. Jeg tror du ble sur.. jeg vet ikke. Du ringte hvertfall på hustelefonen. Mamma tok den hver gang, fordi jeg satt på badet og var livredd. Jeg skjønte ikke hva som skjedde. Kvelden kom, og du begynte å bli spydig. Du kalte meg igjen slemme ord, og sa masse sårende .. Jeg gråt. Jeg skjønte ikke hva jeg hadde gjort. Jeg hadde det jeg alltid hadde drømt om !! (jeg glemte å si at vi har kjent hverandre før, men mistet kontakten i 2 år, og snakket ikke sammen før i sommer ifjor.) Alle disse årene har jeg villet ha deg. Jeg har tenkt på deg så utrolig mye når vi ikke snakket.. Og endelig fikk jeg deg! men dum som jeg var ga jeg slipp. Nå vill du ikke se meg igjen. Du sier det aldri blir oss to, og at du ikke er lei deg for hva som har skjedd.. Du sier du har det bedre nå, og at du trenger en som er mer umoden og enda villere. Det skjærer i hjerte av å høre sånne ting. Jeg elsker deg så høyt, og vill gjøre ALT for å få deg tilbake. Du har heldigvis gått med på å møte meg. I å med at vi bor en kjøretime unna hverandre, så er jeg utrolig takknemlig for at du vill gi meg 5 minutter til å forklare meg selv. Jeg kommer til å forbrede meg mye, for dette er virkelig min siste sjangse. Jeg vill at det skal være oss to for alltid. At vi skal fullføre alle planene vi hadde sammen. Vi hadde ett helt liv foran oss! Jeg hater meg selv for det jeg har gjort, og kan ikke forstå at du ikke er min lenger.. vi var sammen i litt over ett år. vi hadde planer om å være sammen lenger. Vi skulle flytte ut sammen, og forholdet vårt skulle reparere seg. Hvorfor var jeg så dum!? Hvorfor gjorde jeg en slutt på alt? Det værte for meg er i tillegg at du ikke vill ha meg tilbake.. at det ikke er sjangs i havet at det blir oss. Jeg har kjent deg i 5 år, og aldri har du stukket meg så hardt i hjertet.. Jeg vet alt jeg min feil, og at jeg kun har meg seg selv å skylde, men det var en feil. jeg vill ikke at det skal være sånn! Jeg er helt utbrent og føler meg helt jævlig. Alt jeg kan tenkte på er deg. Jeg vill ikke leve mer, for det blir for mye. Det jeg elsker mest i hele verden er ikke der mer.. Hadde jeg bare fått en sjangs til, hadde du bare kunne tilgitt meg, hadde du bare gitt oss litt tid! Så lover jeg deg at alt skal bli bedre.. Jeg hater meg selv for dette, og håper du kan tilgi meg. Du betyr mer enn alt annet, alt jeg tenker på er deg.. jeg savner deg, gutten min.. og elsker deg utrolig høyt. |
|
| Nick / Navn: | En som angrer |
| Bosted: | . |
| Din klage:
Jeg angrer så utrolig på det jeg har gjort. Du var verdens beste gutt! Jeg hadde det så utrolig bra sammen med deg. Vi fant alltid på noe å gjøre sammen, uansett hva ! Du var der alltid for meg, du var en person jeg kunne si ALT til. Du var min aller bestevenn.. Jeg elsker deg så høyt, og kan ikke fatte hva jeg har stelt i stand.. Jeg gråter mesteaparten av tiden, jeg holder tårene inne på jobb.. de spresser på, og jeg må se opp i taket, puste godt, og fortsette å jobbe. Alle merker det er noe galt. Slevfølgelig er det det! Jeg har mista det som betyr mest for meg i hele verden.
Alt minner meg om deG.. steder jeg kjører forbi, stender jeg tenker på som var våres.. Jeg er helt ødelagt og vet at jeg ALRDI kommer over deg. Grunnen til det er enkel.. Du var drømmemannen min, og jeg slapp deg. Du var helt perfekt! Jeg truet med å gjøre det slutt flere ganger, og du ble like lei deg hver gang.. Jeg skjønner ikke hvorfor jeg var så slem!! Jeg syns så synd på deg, da du måtte igjennom alt det slemme jeg ga deg.. Men du var ikke bare snill du heller. Du var ekstrems sjalu og holdt meg innesperret. Du ga meg lov til alt, men jeg gjorde aldri noe sosialt, fordi jeg visste at når jeg kom hjem, så kjefta du på meg, eller ble sur. Du har sagt de utroligste sårende tingene til meg. Ting og ord som kom sjokkerende.. Du har kalt meg ALT. Du stolte ikke på meg.. det vet jeg du ikke gjorde. du sa det til å med selv. Jeg skjønte det ikke! Hva var det han ikke kunne stole på? Jeg har vært trofast mot han igjennom hele forholdet, og elsket han like høyt hver dag..Dine krangler og din sjalusi ble en dag for mye for meg.. Vi skulle til sverige, og jeg hadde gledet meg så utrolig masse.. det var lenge siden vi hadde gjort noe sammen, siden jeg jobbet utrolig mye den tiden..Men ihvertfall, så startet du å krangle.. Du ble så sur at du fikk tårer i øynene, og jeg ble redd.. Jeg løp ut av bilen og sa jeg ikke ville være med til sverige når du skulle være sånn. Du trodde jeg skulle roe meg, så du venta i bilen.. Men der tok du helt feil. Jeg satt meg inn i bilen og sa jeg ikke orket mer.. at jeg ikke hadde det noe bra med deg, og at jeg var helt utslitt. Jeg klarte ikke si at det var slutt, men det var slik jeg mente det.. Jeg tror du ble sur.. jeg vet ikke. Du ringte hvertfall på hustelefonen. Mamma tok den hver gang, fordi jeg satt på badet og var livredd. Jeg skjønte ikke hva som skjedde. Kvelden kom, og du begynte å bli spydig. Du kalte meg igjen slemme ord, og sa masse sårende .. Jeg gråt. Jeg skjønte ikke hva jeg hadde gjort. Jeg hadde det jeg alltid hadde drømt om !! (jeg glemte å si at vi har kjent hverandre før, men mistet kontakten i 2 år, og snakket ikke sammen før i sommer ifjor.) Alle disse årene har jeg villet ha deg. Jeg har tenkt på deg så utrolig mye når vi ikke snakket.. Og endelig fikk jeg deg! men dum som jeg var ga jeg slipp. Nå vill du ikke se meg igjen. Du sier det aldri blir oss to, og at du ikke er lei deg for hva som har skjedd.. Du sier du har det bedre nå, og at du trenger en som er mer umoden og enda villere. Det skjærer i hjerte av å høre sånne ting. Jeg elsker deg så høyt, og vill gjøre ALT for å få deg tilbake. Du har heldigvis gått med på å møte meg. I å med at vi bor en kjøretime unna hverandre, så er jeg utrolig takknemlig for at du vill gi meg 5 minutter til å forklare meg selv. Jeg kommer til å forbrede meg mye, for dette er virkelig min siste sjangse. Jeg vill at det skal være oss to for alltid. At vi skal fullføre alle planene vi hadde sammen. Vi hadde ett helt liv foran oss! Jeg hater meg selv for det jeg har gjort, og kan ikke forstå at du ikke er min lenger.. vi var sammen i litt over ett år. vi hadde planer om å være sammen lenger. Vi skulle flytte ut sammen, og forholdet vårt skulle reparere seg. Hvorfor var jeg så dum!? Hvorfor gjorde jeg en slutt på alt? Det værte for meg er i tillegg at du ikke vill ha meg tilbake.. at det ikke er sjangs i havet at det blir oss. Jeg har kjent deg i 5 år, og aldri har du stukket meg så hardt i hjertet.. Jeg vet alt jeg min feil, og at jeg kun har meg seg selv å skylde, men det var en feil. jeg vill ikke at det skal være sånn! Jeg er helt utbrent og føler meg helt jævlig. Alt jeg kan tenkte på er deg. Jeg vill ikke leve mer, for det blir for mye. Det jeg elsker mest i hele verden er ikke der mer.. Hadde jeg bare fått en sjangs til, hadde du bare kunne tilgitt meg, hadde du bare gitt oss litt tid! Så lover jeg deg at alt skal bli bedre.. Jeg hater meg selv for dette, og håper du kan tilgi meg. Du betyr mer enn alt annet, alt jeg tenker på er deg.. jeg savner deg, gutten min.. og elsker deg utrolig høyt. |
|
| Nick / Navn: | Girly |
| Bosted: | Sandefjord |
| Din klage:
Neste gang! For det blir en neste gang selv om det ikke føles sånn nå... Men neste gang! DA skal jeg treffe MANNEN i mitt liv! Ikke bare en drittsekk som tror han er verdens navle...
Heldigvis kommer det en neste gang! |
|
| Nick / Navn: | Nussepus |
| Din klage: Du var bestekameraten min. Hvorfor kan vi ikke bare være venner lenger? Hvorfor får ikke jeg være glad i deg? Hvorfor ble du sammen med to venninner av meg, men ikke meg? Hvorfor forlot du meg fordi jeg liker deg? Er det så forferdelig at JEG er glad i deg? Er jeg ikke engang verdt et vennskap? Hvorfor sa du mange grusomme ting til meg før du kutta meg ut? Samtidig som du sa jeg måtte komme meg videre. Tror du virkelig livet mitt ble lettere å komme seg videre med, da du slengte så mange vonde ord til meg? | |
| Nick / Navn: | minsin |
| Din klage: Du for alltid | |
| Nick / Navn: | l |
| Din klage: Jeg savner deg, gubben min. | |
| Nick / Navn: | Frustrert |
| Din klage:
Hvorfor gjør du dette mot meg? Du vet at jeg ikke gjorde noe mot deg, likevel behandlet du meg som drit og slo opp. Deretter utnyttet du meg til du fant deg en ny type, så kasta du meg på dynga.
Når du gikk lei han, slo du opp. Og igjen latet du som du ville være vennen min, ga meg falskt håp. Så fikk du deg ny type igjen,og ville plutselig ikke ha noe med meg å gjøre. Og nå driver du å gnir det inn i trynet på meg med vilje, selv om det var du som ba meg om å la deg være i fred. Jeg har respektert det, men du respekterer ikke det selv. La meg være i fred! Du sårer meg så mye at det gjør fysisk vondt, du vet at jeg ikke fortjener det. Jeg føler meg fanget. Aldri mer, aldri vil jeg kunne stole på at noen er glad i meg når de sier det til meg. Jeg er livredd for at jeg ikke kan gi nok av meg selv til den neste som kommer, hvis noen i det hele tatt kommer. Det er så urettferdig! Alt jeg ville ha var et liv sammen med deg. Nå må jeg finne en annen, en annen som jeg kan vise hvor trofast og ubetinget kjærligheten min er. Men takket være deg er jeg i tvil om jeg klarer det. Det blir verre før det blir bedre sier de, jeg håper dette er sant. For stort verre kan det ikke bli nå. Livet er bare en evig oppoverbakke for meg. Jeg prøver å fylle dagene så godt jeg kan, men likevel er alt tungt. Jeg sover dårlig, jeg spiser for lite, jeg klarer ikke konsentrere meg på jobb, jeg er konstant redd for å møte deg og den nye typen din. Mat smaker ikke godt, all treningen slår tilbake fordi jeg ikke klarer å holde det kostholdet jeg burde ha, det sosiale livet mitt er så og si ødelagt. Jeg har ingenting å glede meg over lenger, ingenting å se frem til. Nå er jeg bare. Sånn har det snart vært i ett år. Jeg orker snart ikke mer. Jeg vil bare forsvinne. Jeg vil bare legge meg en kveld, sovne inn og aldri våkne mer. Jeg vet det er millioner av mennesker som har det tusen ganger verre enn meg, men det hjelper ikke. Jeg vil bare ha fred..ro. Bare én kveld, én kveld der jeg ikke tenker på noe. Én kveld der jeg får i meg nok mat og sovner fort inn når jeg har lagt meg. Hvor jeg får en hel natts søvn. Jeg håper jeg en dag finner ut hva jeg gjorde for å fortjene dette. |
|
| Nick / Navn: | M* |
| Din klage:
æ skjønne itj ein dritt æ.
først sei du at du e forelska i mæ, vil møt mæ osv, men plutselig bryr du dæ itj om mæ lenger.. 1mnd sia spurd du om vi kunna møtes, no sjer du itj på mæ eingang. ka f**n har æ gjort gæli? følelsa går itj over på 1mnd, det veit æ godt sjøl. Æ fikk vit for et år sia at du likt mæ, det vil si at du har likt mæ i et heilt j*vla år! æ e stupforelska i dæ, æ kan gjør alt for at du blir min.. Men først vil æ ha en forklaring fra dæ, om kolles spæll du spælle - æ vil f**n itj fårrå med på det! |
|
| Nick / Navn: | jamen |
| Din klage: La nå folk få lov t å få det ut en plass!! | |
| Nick / Navn: | næmen |
| Din klage: Her var det mye bitterhet. Huff og huff. Deprimerende lesestoff | |
| Nick / Navn: | Komisk |
| Din klage:
Jaja, dette blir jo nesten komisk. Hvilket nummer i rekken blir denne karen du skrever beina for? Nummer 4 på under ett år? Og det er de jeg vet om, inkludert meg. Jeg var nummer 2, og faen ta meg for at jeg ikke så de røde flagga da.
Er jo morsomt at du faktisk roter med naboen min nå, av alle ting. Du har allerede rukket å være gjennom et forhold etter meg, men nå er det plutselig naboen min du har satt klørne i? Stakkars mann sier jeg bare, han aner ikke hva han har begitt seg ut på. Man har nesten lyst å gå opp å advare han, men hva er vitsen. Jeg kan ikke blande meg, og jeg tipper han er like forelsket som jeg var den gangen. Du har den evnen, å få oss til å falle pladask for deg. Så det nytter ikke å prate med han, han må nok lære det på den harde måten. Nå som jeg har funnet dette ut, sitter jeg bare å rister på hodet. Jeg er ikke lei meg. Jeg er ikke sint. Jeg synes bare veldig synd på deg. Dette var liksom det endelige beviset på at du sliter med et eller annet, du er ikke helt god i hodet. Alt jeg kan si er karma. Dette vil slå hardt tilbake på deg én dag, og da er du inne for en helvetes hjertesorg. Jeg ville gått i døden for deg når vi var sammen. Men når det først smeller, så vil jeg neppe være der, men jeg vet du vil tenke på meg. Fordi du vet hvor mye jeg brydde meg, men du ga bare faen. Jeg håper jeg har funnet en annen til da. Ei som setter pris på den kjærligheten jeg kan gi. Ubetinget kjærlighet og trofasthet. Ei som deler den samme drømmen som jeg har, en drøm du en gang var del av. Jeg har til nå sittet å drømt om vår gjenforenelse, drømt om å få holde deg igjen, kysse deg igjen, å kunne si at jeg elsker deg. Men jeg gjør ikke det nå lenger. Jeg er ikke interessert i noen som er så billig som deg. Det er så vanvittig trist at du er som du er, når du har så mye godt i deg også. Den jenta jeg ble kjent med for nesten nøyaktig ett år siden finnes i alle fall ikke lenger. Hun er død. Tilbake sitter bare et tomt skall uten hjerte, som leker med følelsene til andre. En egoist, som kun tenker på seg selv. Som bruker sin egen usikkerhet, sine egne problemer og dårlige selvtillit til å få seg sympati og oppmerksomhet. You reap like you sow. Det ordtaket vil nå deg igjen en vakker dag, Bambi. |
|
| Nick / Navn: | Fati |
| Bosted: | Østlandet |
| Din klage:
Kjære knust og utslitt, jeg tror du vil ha nytte av å lese dette:
Nummer en: Du er offer for "Vold i nære relasjoner". Det er et fagområde som Norge blir stadig mer relevant. Volds-definisjonen er inkluderer også verbal vold. Nummer to: Hjernen er bl.a slik konstruert: Inni midten er det urgamle senteret for flukt mv. Foran i panna er senteret for kreativitet og problemløsning. Når man blir utsatt for vold i en eller annen form, blir pramatsenteret (hjernesenteret) over-aktivert og tar overhånd. Frontal-lappen opphører nesen å fungere etterhvert. Det resulterer at man blir "sløv" etterhvert og man godtar for mye. Konsentrasjonsproblemer og man føler seg "død". Det er derfor du ikke har klart å gå fra ham. Nummer 3. Vold i nære relasjoner følger et fast mønster: Mannen hisser seg opp og slår, gjerne etter øynene eller munnen hennes og trekker henne i håret og kaller henne ting. Barna blir redde. Etter han har utlaet seg, angrer han seg og vet nesten ikke hva som har skjedd. Alt er svart. Men hun tilgir og gir etter. Det blir forsonings-sex, som hun ikke nyter kanskje. Det blir hvetebrødsdager eller bare noen timer, intill ny konflikt er under oppseiling. Alt dette skader barna svært mye. Deres primatsenter i hjernen blir overstimulert av uroen hjemme, og tar selv etter dette mønsteret gjerne allerede fra 10 års alder. Når de er tenåring slår de kanskje faren sin ned med balltre helt plutselig. Nummer 4. En mann som slår har et adferdsvanske som ikke går over med inngåelse av ekteskap få barn, ol. Det er en organsik skade, som ingen kvinne kan reparere, trenger langvarig behandling. Jeg synes veldig synd på deg - og tenkte at disse fakta kan hjelpe deg. Du har desverre vært et offer for vold i nære relasjoner. Det er ikke riktig at alle tror han er så grei osv. Alle mennesker vet at psykopater har flere sider. Du MÅ gå fra ham! Og du vil du glede deg over det når det har gått noen måneder. HELT SIKKERT! |
|
| Din klage:
JEG VIL HA DEG!
MEN SAMTIDIG SÅ VET JEG AT DU IKKE ER BRA FOR MEG! DU SUGER EGENTLIG. MEN JEG HAR SÅ STERKE FØLELSER FOR DEG. JEG TROR JEG ALDRI KOMMER TIL Å GLEMME DEG, IDET HELE TATT KOMME OVER DEG. DU GÅR TIL HVER JENTE PÅ SKOLEN, DET ER SÅ DRITT AT JEG MÅ SE DEG HVER DAG. DU GJØR MEG SYKELIG SJALU. JEG SKJØNNER IKKE HVORFOR JEG BLIR STRAFFET SOM DETTE? |
| Nick / Navn: | Linda |
| Din klage:
Kjære knut og utslitt,
jeg ønsker deg og dine barn alt vel. Innlegget ditt rørte meg, og jeg håper du fred og ro en dag. Og ikke minst, lykken. Vær sterkt. Goder tanker sendes din vei. |
|
| Nick / Navn: | Knust og utslitt |
| Bosted: | Oslo |
| Din klage:
Ni år sammen med deg.
Ni år med sterke følelser av alle slag, fra heftig lykke til bunnløs sorg. Ansvarsløse og rebelske var vi begge da vi ble sammen, ga fan i det meste annet enn hverandre og levde i vår egen rosa såpeboble. Ihvertfall så lenge det passet deg, for innimellom kunne du finne på å late som ingenting, og ensomheten som rammet meg da burde gjort at varsellampene mine begynte å lyse.. men jeg var så forelsket og betatt, og alt jeg ønsket meg var deg og meg i såpeboblen vår for resten av livet. Etter et år sammen ble jeg gravid, det kom som et sjokk, og det ble på tide å begynne å ta livet på alvor, og få orden på økonomi og ytre forhold. Den første tida som foreldre var lyserosa, men så kom de svarte dagene... og nettene... en natt kom du hjem kjempefull, og gikk verbalt til angrep på meg, og også fysisk..du holdt kvelertak på meg så jeg fikk blåflekker. Dagen etter var noe inni meg dødt, men utrolig nok begynte følelsene for deg å spire igjen. Hver dag kranglet vi, jeg ønsket at du skulle være mer tilstede for meg, for oss, og du sa at du var det, og at jeg måtte slutte å mase å være så vanskelig... Vi giftet oss... i bryllupet ble du kjempefull, og på bryllupsnatten banket du meg. Du holdt kvelertak på meg og konfronterte meg med min dødslengsel, spurte om du ikke bare skulle drepe meg.. du sparket meg mens jeg lå på gulvet, og du fortalte meg at jeg var så stygg at du nesten ikke hertes å ta i meg... dagen etter gråt du. Jeg gråt jeg også, og mye inni meg døde, og forble dødt. Men jeg gikk ikke fra deg. Årene gikk, hverdagene fungerte, og jeg elsket deg stadig høyere, til tross for at du kunne styrte meg ned i de dypeste avgrunner når jeg forsøkte å snakke med deg om at jeg skulle ønske du så meg, jeg skulle ønske du var mer opptatt av å planlegge fremtiden, og jeg skulle ønske du sluttet å bruke kredittkort. Sukk. Jeg ville ha barn igjen, og jeg fikk det. Og jeg skjønte at du ikke kom til å holde løftene dine, at du ikke hadde samme mål for fremtida som meg, at du kanskje ikke hadde forandret deg i det hele tatt. Jeg prøvde å snakke med deg, men det endte alltid i at det var jeg som var vanskelig, og jeg gråt så det ristet i meg inne på badet, mens du satt i stuen og forbannet meg. I vår bestemte jeg meg for at nå var det nok, jeg følte meg fanget i forholdet til deg, og var så sår av å ha så mye å gi som du ikke engang var istand til å legge merke til. Jeg kontaktet krisesenteret fordi jeg følte meg psykisk mishandlet; usynliggjort og latterliggjort, og de ba meg flytte inn dit før jeg havnet på psykiatrisk... men det gjorde jeg ikke. Istedet ble det fem uker på psykiatrisk i sommer. Alle vet jo at du er så god og snill og alltid stiller opp for ustabile meg, så jeg har ikke så mange å snakke med mer. Livet har snøret seg sammen rundt meg som et nett jeg kveles i. Drømmen om det lykkelige livet vi to skulle dele har blitt et mareritt. Fy fan. Men jeg holder maska, både ovenfor ungene og ovenfor resten av verden, holder maska, både for meg og for deg, som jeg nesten alltid har gjort. Vet ikke hva annet jeg kan gjøre. Han sier han ser meg, han sier han engasjerer seg, han sier han holder løftene sine, og alle tror han visst også, så det må vel være meg det er noe i veien med da. Selv om jeg vet veldig godt hvordan det har vært, og hvor vondt det er å leve med han.. I ettermiddag hisset han seg opp fordi han skulle til en kompis, og han mente at jeg aldi unner han å dra ut, selv om jeg og alle mine venninner vet så altfor godt at det ikke er tilfellet....skulle gjerne hatt han ut av huset oftere.. heller det enn at han sitter lukket inne på rommet sitt de timene om ettermiddagen som er familietid. Jeg har så vondt inni meg at jeg ikke skjønner selv hvordan jeg henger sammen lenger. I morgen skal vi på familievernkontoret, men jeg vet ikke hva jeg skal si der. Kjennes ut som det er tomt for tårer, men det blir det visst aldri. |
|
| Nick / Navn: | Skuffet Siljejente.. |
| Bosted: | Porsgrunn |
| Din klage:
Sitter her ennå en gang, såret og sint .. Du fikk en ny sjanse da vi brøt opp i fjor.. 2 1/2 år av livet våres har du fått.. Du taklet ikke at jeg hadde livatte barn så godt.. Ikke at jeg er så full av livsenergi og latter heller.. Stakkars mann som har funnet ei positiv, livatt og glad jente med masse energi..
Du lå på dine knær og ville snakke om en fremtid med meg da det gikk opp for deg at du ikke fikk se oss mer.. Du sa at du ville leve livet med meg om mine.. Jeg trodde på deg ... Nå kan du sitte der alene i huset ditt sammen med barnet ditt som du heller ikke takler så godt... Aldri truffet noen som lar barn styre og bestemme sin voksne tilværelse.. Men man får som man reder heter det.. Sitter her å gråter ennå en dag.. Det gjør så forferdelig vondt og jeg er så forferdelig skuffet over en voksen mann som feiger ut.. skjønner du begynner å "gå ut på dato".. nærmer deg jo fort mot 50' Kan ikke bare være tilgjengelig når det skal passe for deg, og barnet ditt... Det er vanlige hverdager og fine kosedager, slik er livet. Vi kan ikke få både pose og sekk.. Du lærer bort noe veldig feil til din nå.. Atter en gang.. Hvor mange forhold skal du la han få ødelegge for deg tro? Eller er det bare en tåpelig unnskylding for at du egentlig ikke ønsket noen gang å bli familiefar.. Føler meg skikkelig syk her jeg sitter.. Kjærlighetssorg og skuffelsen over å føle meg utnyttet.. Er så kvalm og dårlig.. Lovet meg selv for mange år siden at jeg aldri måtte la meg bli så såret en gang til .. men jeg satset og det gikk dritt.. Det vet jeg med god samvittighet at jeg har gitt alt av meg selv og vår tilværelse så dere skulle passe inn hos og med oss.. Men ingenting var godt nok for ditt barn.. slik er vel livet .. Er nok verdt sjansen å ta ..Men det gjør så vondt.. Det finnes nok en fin mann der ute som verdsetter meg og mine en vakker dag.. Det fortjener jeg !!!! Men nå må sorgen over livet du lovte bort .. gå over før jeg tør å bli kjent med en annen.. Uff det er slitsomt å være "bare" et "menneske" til tider.. Gleder meg til bedre tider.. Skulle gjerne bare hoppe over til neste dag helt til det ikke gjorde vondt mer.. |
|
| Nick / Navn: | mia |
| Bosted: | oslo |
| Din klage: Jeg trodde kanskje at det denne gangen kunne gå. Dumpet av samme fyr tre ganger, herregud hvor idiot går det an å bli?? To år med stort sett sorg bare for å oppleve noen sjeldne lykkestunder. Men hvorfor i helvete kommer du tilbake gang på gang?? En slags pervers glede av å bygge meg opp for så å knuse meg og totalt ydmyke meg igjen? Og hva er det egentlig du har som gjør at fornuften min fortrenges totalt av følelser? Du snakker om uro og kaos, men nå får det fanmeg være nok! Aldri igjen! Men det gjør så utrolig vondt….. | |
| Nick / Navn: | Jay |
| Bosted: | Trønderlag |
| Din klage: Jeg trodde det var deg. Jeg tror fortsatt det er deg. Det har det alltid vært. Men så er altså du også en av de som tror det er grønnere på andre siden. Hvordan skal jeg få dette til å gå vekk? Vil det noen gang gå vekk? Alle disse årene hvor det alltid har vært deg. Skjønner ikke at du kan gi opp alt så lett, uten engang å inkludere meg i noen slags form for prosess. Alt jeg føler er bare vondt. Ikke sinne, ikke hat. Bare smerte fordi du er borte. Jeg klarer ikke å ha deg i livet mitt i noen forstand. Orker ikke å se deg med noen andrë, se at du smiler, snakke med deg om overfladiske ting og late som jeg ikke vil ha deg resten av livet. Skjønner ikke hvorfor hjertet mitt orker å slå, eller hvorfor jeg fortsatt puster. Det viktigste i livet mitt er borte. Å finne en ny mening med tilværelsen fremstår som umulig. At jeg kan la deg bety så mye for meg og se deg forsvinne. Faen, så vondt. Kjærlighet er mektig. | |
| Nick / Navn: | nick |
| Bosted: | Norge |
| Din klage: Bitch, du var ikke verdt det allikevel. Utro, voldelige damer kan få ha sitt eget patetiske liv for seg selv. Håper du griner deg i søvn hver natt, når du tenker på familien din som du valgte bort. | |
| Nick / Navn: | helene |
| Bosted: | 19 |
| Din klage: du må jo skjønne hvorfor e gjorde det slutt... du drakk hele tiden bruker stoff .. du sier du elsker meg men kikker sååå på andre jenter hele tiden :( kommer til og ta så lang tid før e kommer over deg:(... vi var sammen i 2 og et halvt år... satan altså at du ikke bare kunne slutte og drikke nor e sa det... hilsen sliten jente | |
| Nick / Navn: | "Gulet" |
| Bosted: | grimstad |
| Din klage:
Gått snart 3 mnd nå.Går ikke over.Er like grusomt enda.Savner han hver dag..
Vært sykemldt..Hadde jeg bare forstått hvorfor???Men hadde ingen anelse om at han ikke følte det samme..Uff... |
|
| Nick / Navn: | Merete |
| Bosted: | Bergen |
| Din klage:
Jeg har vært så utrolig dum! Hvordan kunne jeg la det bli slutt, hvordan kunne jeg bare drite i forholdet pga en annen fyr som jeg egentlig bare likte å prate med, noe min kjære ikke likte... Jeg har tatt kjæresten min for gitt, han er den mest kjærlige personen i verden men samtidig sjalu og jeg følte meg innestengt i forholdet, det kan ha sammenheng med at jeg var utro for 2,5 år siden men det var en engangsting på ferie og jeg angrer sinnssykt på det... Han har gjort alt for å skape romantikk i forholdet og holder rundt meg og sier at han savner at vi gjør noe gøy sammen, og alt jeg gjør er å bli irritert på ham, hvordan kunne jeg la være å se hvilken flott person han var, hvordan kunne jeg la problemene ligge og forsure forholdet uten å ta tak i dem, hvordan kunne jeg avvise ham sånn, alle initiativene hans... alle sjansene vi har gitt hverandre... hvordan skal jeg overbevise ham om at jeg har lært av dette, at jeg ønsker ham tilbake og ønsker verdens beste kjærlighetsforhold for oss...
Jeg har lært kjempemasse på disse to ukene siden bruddet, men det har vært dyrekjøpt lærdom... Hvorfor skjønner man ikke hva man hadde før man har mistet det? Hvorfor måtte alt gå så fort? Hvorfor dro du med en gang? jeg kunne ønske du var der og trøstet meg, at vi kunne trøste hverandre og gå gjennom historien vår sammen, istedet dro du dagen etter og ville ikke ha kontakt... Jeg skjønner at du også har det vanskelig etter å ha blitt såret og avvist så mange ganger, likevel er det vondt for meg også... Jeg elsker deg og savner deg. |
|
| Nick / Navn: | Bitten |
| Bosted: | Drammen |
| Din klage: Ja hva gjør man med mannfolk som bare stikker av når det er problemer i foroldet. og atpåtil ikke vil svare på telefonen når jeg ringer og sender sms. Hjelp meg Hva gjør jeg Savner han fryktelig mye. | |
| Nick / Navn: | Rupert |
| Bosted: | Trøndelag |
| Din klage: Alt e så tungt og trist om dagen. æ finn farsken ta mæ ikke lykke i nå! | |
| Nick / Navn: | spirrevipp |
| Din klage: Da er oss historie. Jeg kan ikke unngå å møte deg. Noe så jævlig. | |
| Nick / Navn: | love you forever |
| Bosted: | vestfold |
| Din klage: vi arbeidet sammen en stund før vi ble kjent og kjærester.Du var jenta jeg hadde lett etter hele livet,felles interesser og tanker.Jeg fikk fart på skilsmissen,for du var så glad i meg og ville dele livet med meg,endelig hadde jeg funnet lykken.Plutselig begynte du å bli fraværende og kald mot meg.Vi arbeidet mye begge to for å få økonomi til å flytte sammen.Vi prøvde å være sammen så ofte vi kunne og var hos hverandre så mye som mulig.Plutselig sa du at du ikke hadde følelser for meg lenger og at det var slutt.Vi er fortsatt på samme arbeidsplass,minnene er der hele tiden og det er tungt for meg å gå på arbeid.Har skrevet oppsigelsen for å komme meg vekk.Skjønner ikke hvordan du plutselig ikke følte noe for meg lenger.Jeg kan ikke la vær å elske deg,har aldri følt slik sterk kjærlighet for noen før.Sorgen jeg har er nesten like sterk som den jeg har etter min datter som døde.Hva kan jeg gjøre for å vinne deg tilbake?Har ikke spist noen ting på ei uke,og ekstremt lite søvn.Det er rart å si det,men det føles deilig å kjenne at kreftene forsvinner og at jeg svinner hen. | |
| Nick / Navn: | utslitt |
| Din klage:
Halvt år siden du slo opp, og enda maser du rundt i hodet mitt. Forholdet varte ikke halvparten av tiden som har gått siden da engang, likevel er du der ennå.
Jeg er så drittlei, jeg tror ikke det er deg jeg savner heller. Jeg savner den "noen" nå, problemet er at jeg har bare ikke noen andre enn deg å sette fjeset på den "noen". Jeg har prøvd alt for å komme over deg, jeg har nærmest bodd på treningsrommet det siste halvåret, vært med på enhver aktivitet med venner når det dukket opp noe, jobbet masse overtid. Likevel henger du fast i hodet mitt som en klegg. Jeg klarer snart ikke mer, jeg er så sliten..jeg vil bare legge meg i en mørk krok og sovne inn, bare forsvinne fra virkeligheten for alltid. "Ekte kjærlighet" finnes ikke for meg lenger, det er bare tomme ord. Det er bare et psykologisk spill, en jævla lek. |
|
| Nick / Navn: | Christine |
| Bosted: | oslo |
| Din klage:
Jeg er så utrolig lei at den sorgen her tar så lang tid!Spesielt når det er verdens største idiot man savner. Jeg har blitt så utrolig lurt og tråkket på, og jeg hadde aldri i min villeste fantasi forestilt meg at du kunne ha gjort noe sånt mot meg. I ettertid kan jeg se enda klarere hvor manipulerende du er, og hvor rett og slett sinnsyk du er. Jeg har opplevd kjærlighetssorg før, men dette er noe helt annet. Jeg savner deg overhodet ikke på samme måte, det er bare irriterende hvordan du klarer å ødelgge tiitten min til absolutt alle. Jeg ser ned på deg, fordi du kan gjøre noe sånt noe. Det er mega irriterende at du er så utrolig psykopat, at du får alle på din side til å frykte meg. Tror ingen har vært redd for meg før, er ikke en gang 160cm, så skjønner jo godt du er redd for meg;)Jeg frykter å møte deg, jeg drømmer om deg, jeg tenker på deg konstant men jeg vet jeg aldri kan snakke med deg mer fordi du eksisterer ikke. Jeg savner deg, jeg savner sånn jeg trodde du var, og sånn du var overfor meg. Du gjorde alt for meg, men tydeligvis hatet du meg innerst inne. Jeg prøver å se den positve i erfaringen å ha møtt et menneske som deg, et rett og slett ondt og psykopatisk menneske. Jeg har lest mye om sånne sjarmerendes mennesker som deg, som lurer alle og som ofte aldri blir tatt. Men jeg har tatt deg,haha. Og jeg kommer aldri noensinne til å skrive til deg, eller svare på noe som helst.Selv ikke netter eller dager som nå, fordi min stolthet er for stor. Jeg nekter, selv om jeg til tider veldig gjerne vil og vrenger meg i irritasjon om at jeg ikke kan. Jeg vet det er håpløst, du eksisterer ikke.Jeg har begravd deg,du er død.Du kan aldri noensinne være en del av mitt liv igjen. Synes bare det er synd jeg ikke er den siste du ødelegger. Mennesker som deg eier ikke samvittighet, følelser eller frykt. Noen ganger kan jeg bli usikker å tenke at du kanskje var mennesklig, og bare hadde det vanskelig med deg selv osv..Men det er desverre ikke tilfelle. Jeg orker ikke hate deg, har ikke mere krefter. Vil bare at du skal forsvinne, og at jeg skal få nattesøvnen min tilbake. Håper faktisk du dør tidlig, så andre skal slippe å finne ut hvordan du er. Er utrolig å faktisk ha møtt et monster. At det faktisk finnes mennesker som deg, som mangler en viktig hjernefunksjon. Jeg kan aldri forandre deg. Kunne ønske jeg kunne. Jeg leser gjennom mailene og smsene dine, og ser bedre hvor utrolig egoistisk du er. Alt handler om deg, og hvor synd det er på deg. Kommer aldri til å si unnskyld, at du i det hele tatt spør- du er nok det dummeste menneske jeg noensinne har møtt.Fryktløs rett og slett. Jeg vet det finnes bedre enn deg der ute, det kan jo faktisk ikke bli verre. Magefølelsen min stritter imot deg, og når du en gang imellom klarer å få meg i tvil om hvem du er, prøver jeg å fokusere på det. Kanskje var det også en mening med at jeg aldri ville ha deg 100%. Et eller annet ved meg viste at du ikke ville være bra for meg-eller noen andre for den saks skyld. men uansett..noen ganger savner jeg faktisk deg..Min aller beste venn..Trodde jeg..
Du kommer aldri til å knekke meg helt, jeg fortjener bedre. Held og lykke i fremtiden.Kunne ønske jeg kunne hindre deg i å ødelegge andre, men det må jeg slutte å tenke på. Man kan ikke redde alle.Nå skal jeg prøve å sove, er lei deg. Hilsen meg |
|
| Nick / Navn: | utslitt |
| Bosted: | Oslo |
| Din klage: uten deg hadde alt vært så mye bedre.. bare jeg aldri hadde møtt deg. du har ødelagt alt. hvorfor savner jeg deg sånn | |
| Nick / Navn: | Ødelagt |
| Bosted: | Buskerud |
| Din klage:
Jeg er ødelagt jeg, ødelagt, vet du hva det ordet betyr? Etter den utnyttingen jeg har gått igjennom, tok det kaka nå sist.. det var som om hjertet mitt ble revet ut, tråkket på, skåret ihjel i mange tusen biter, for å så limes inn igjen.. og går det noen gang an å gå tom for tårer? tårene mine stopper ikke i hvertfall, øynene mine er hovne, HOVNE ja, pga alle tårer, lite søvn.. Ikke har jeg noen matlyst heller, jeg føler meg tom innvendig.. KUN pga en gutt, at det går an.. Skulle ønske jeg klarte å hate deg, og bare kutte deg ut, men det går ikke.. Jeg skulle hørt på venner og familie fra dag èn, "hold deg unna han, han utnytter deg bare".. nå har jeg endelig skjønt spillet ditt..
Jeg er så utrolig glad i deg, og ønsker deg kun det beste her i livet.. I hope your wish came true, mine betrayed me... |
|
| Nick / Navn: | dumma |
| Bosted: | nord |
| Din klage: Han gjorde det slutt, hadde truffet ei annen jente og ville finne ut av ting. Han sa at det ikke var seriøst. Han sa at jeg ville ha sjans hos han vist det viser seg at det ikke vil gå bra mellom de to. At jeg kan være så dum å sitte å vente. Han er verdens lykligste med kjæresten sin og så skal jeg gå her å vente...at jeg kan bli så dum.Dårlig gjort av han å ikke være ærlig med meg. | |
| Nick / Navn: | dumma |
| Bosted: | nord |
| Din klage: Han gjorde det slutt , hadde blitt sammen med ei annen jente. Sa at det ikke var noe seriøst....??? og sa at jeg ville fortsatt ha en sjans hos han senere når han hadde funnet ut av ting. At jeg kan være så dum..her går jeg da å venter mens jeg ser han er verdens lykligste med ho nye og er raskt ute å fortelle om ny kjæresten sin til alle som vil høre...Skal jeg virkelig gå på beite og vente, jeg må jo være komplett idiot. | |
| Nick / Navn: | Helene, 19 år. |
| Bosted: | Lillehammer. |
| Din klage: Din jævla dritt! Vi har hatt sex, mange ganger, vi har hatt samleie, vi har klint, vi har blitt foreldre, vi har gifta oss, vært sammen i 6 år... Og nå går du fra meg. Jeg føler fremdeles et hat når jeg ser deg. Men det skjer ikke ofte. De to jentene våre, Sabrina og Mari Johanna, (tvillinger) er redde for at de aldri vil kunne se deg igjen! Sabrina sitter i rullestol grunnet flåttbitt, og hun vil aldri kunne gå igjen! :-( Du har forlatt meg, Magnus, du flytta vekk. Jeg er så sjalu på den dama di, Anne Marie, du allerede har hatt sex og samleie med. Jeg HATER deg! | |
| Nick / Navn: | Mamma. |
| Bosted: | Her! |
| Din klage: Jeg har vært samboer med Johan i 1/2 år. Men, han dro. Han dro, sammen med en servitør på Kinaresturanten. Han sa ikke noe mer den dagen. Han sa aldri noe mer. Jeg liker ham enda. Selv om det er 4 år siden. Men jeg føler et hat for ham. Han sa ikke hadet. Jeg er hans, uansett hva som skal skje. Johan og jeg fikk 1 barn sammen, og hun ble et velskapt barn. Men uten Johan, er det like før jeg adoterer henne bort. | |
| Nick / Navn: | knust |
| Bosted: | sortland |
| Din klage: vi rota bare sammen, kyssa og klina. Ho sa ho likte mæ å hadde følelsa, å vi sku prøv vidre. Men plutseli så ville ho ikkje ha mæ. E så jævli at så lite kan sår så ekstremt mykkje ! :((( | |
| Nick / Navn: | knust |
| Bosted: | sortland |
| Din klage: vi rota bare sammen, kyssa og klina. Ho sa ho likte mæ å hadde følelsa, å vi sku prøv vidre. Men plutseli så ville ho ikkje ha mæ. E så jævli at så lite kan sår så ekstremt mykkje ! :((( | |
| Nick / Navn: | Ødelagt |
| Bosted: | Jessheim |
| Din klage: Etter 2 år sammen med kjæresten min gjorde han det slutt over telefonen! Vi skulle på ferie i sommer, flytte sammen til høsten og alt ting. Men plutselig, for 3 dager siden, gjorde han det slutt! Hvis jeg prøver å snakke med han, er han bare kald og følelsesløs. Jeg skjønner ingenting, føles ut som alt i livet mitt er borte, ingenting betyr noe mer... Han svarer ikke engang på meldinger. Er så forbanna på måten han behandler meg på nå! Han har fått viljen sin og gjort det slutt, hvorfor skal han fortsette å oppføre seg som en dritt?? Jeg er helt ødelagt, klarer ikke spise, gråter hele tiden. Lurer på om jeg noen gang kommer til å komme over dette......... | |
| Nick / Navn: | Just me |
| Bosted: | Tromsø |
| Din klage: Jeg trenger hjelp. Jeg er ulykkelig og det er ikke noe jeg kan gjøre med det. Det er så usynelig alt sammen. Jeg kan ikke legge det vegg, jeg kan ikke spy det opp, det er her, i brystet. Jeg er blitt avvist, akkurat når jeg trodde alt var på topp. Men man blir vel kanskje litt blind i kjærlighetens navn. Jeg har ikke venner som kan høre på meg, jeg må begrense meg. Det føles så rart å snakke om det på denne måten. Jeg er ærlig, jeg må lyve til dem og si at alt er bra. Men jeg elsker han, og det føles så håpløst å si. Jeg kan ikke gjøre noe, bare vente. Jeg hater det. | |
| Nick / Navn: | S |
| Bosted: | L |
| Din klage:
Det er nå halvannet år siden du sa du ikke elsket meg som kjæreste lenger. At vi ikke kunne fortsette å være kjærester og samboere. Etter 6 år som kjærester, et halvt som samboere...
Jeg gikk inn i en grusom fase i livet. Gråt, deppet, gravde meg ned.. Det tok lang tid før jeg kunne snakke med noen, gjøre noe, uten å tenke på deg konstant. Du gjorde det umulig å konsentrere seg. Du var i tankene mine hele tiden. Jeg fikk meg jobb og flyttet. Fikk nye venner og kollegaer som ikke kjente meg og det forholdet jeg hadde vært i. Det har til tider gått så fint med meg. MEN... Du dukker fortsatt daglig opp i tankene mine. Jeg savner deg så ubeskrivelig mye. Hvordan skal jeg komme helt over deg?? Har prøvd å gå videre, virkelig. Datet, vært åpen og positiv.. Men ingen kjemi med noen foreløbig. Når skal jeg møte noen som tar meg med storm?? Som får meg til å glemme at jeg savner deg?! |
|
| Din klage: Jeg mista noe 1 mai,men jeg fikk også noe. |
| Nick / Navn: | Kjemi |
| Din klage:
Jeg har strekt meg i alle retninger for å prøve å forstå deg. Motsier jeg deg, blir du forbannet og er snar med å kritisere.
Fra nå av er jeg ingen en hindring og gledesdreper for deg. Ingen leie missforståeler. Det skal bli en befrielse. Det vil bli tungt og trist men heller det enn alltid prøve å lete etter de rette ordene for ikke å være så uheldig å si noe feil. Kjemien stemte rett og slett ikke. Det er noe som må være der fra første stund, om ikke er det dødfødt! Lykke til videre, håper du med dine sære trekk finner en likesinnet. |
|
| Din klage:
Jeg ser deg
Jeg ser deg i mitt hjerte Du har øyne så vakre som reflekterer månen en munn med så vakkert smil at du får meg til å smile du har vakkert hår som jeg har lyst å ta i. |
| Din klage:
Drømmer
Drømmer om deg dag og natt hver time hvert sekund alltid Går ikke en dag uten at du er i hodet mitt hadde vært fint å ha deg her ingen andre bare deg og meg kan ikke la være får deg ikke ut av hodet Du er best Du er alt |
| Nick / Navn: | Frustrert |
| Bosted: | Tromsø |
| Din klage: MØKKA TYPE! To flotte år sammen, hadde planer, han elsket meg over alt og alle. Ringte meg for to uker siden og sa det var slutt. Ville at vi to skulle være venner. Dette stemmer ikke, han har truffet ei, tenkte jeg. Det stemte-han og ho har vært venner og innledet et forhold noen dager før han gjorde det slutt. Hvordan i helvete kan man bare skru av følelsene man har hatt for noen og så hoppe inn i et nytt? Er så sint for at jeg har blitt bytta ut. Man takler dette på ulike måter, jeg har ei god venninne som jeg kunne prate med og som ikke ga meg noen falske håp om at han ville komme tilbake. Jeg måtte slette han fra mobil og e-post - viske han ut av mitt liv. Det funker for meg. Jeg vil nok møte på han og jeg skal hilse, men ikke faen om han skal få se meg gråte igjen. Han sa han elsket meg og så blir jeg BYTTA UT. Er så sint! | |
| Nick / Navn: | frustrert |
| Bosted: | opp mot nord |
| Din klage:
Møkka møkka møkka type.
Vi hadde planer,hadde det gøy i 2 år, delte mye, han elsket meg over alt og alle, jeg stolte 100 prosent på han. Så gjorde han det slutt på telefon. Fikk en ekkel følelse i magen. Han har truffet ei jente, tenkte jeg og det stemte, de har vært venner lenge. Hvordan i helvete greier man å skru av følelsene for noen og så hoppe inn i et nytt forhold i løpet av en uke? Han vil ha meg som en venn, for meg så funker det ikke. Jeg har kuttet han helt ut slettet han på mobil,og e-post. Kommer nok til å møte på han og hilse det skal jeg, men han får faen meg ikke se meg gråte igjen. Det er forskjellige måter å takle kjærlighetssorg på, for meg er det å slette personen ut fra mitt liv og gråte med ei god venninne som ikke gir meg falske håp om å få han tilbake. Jeg er ingen kald fisk, tru meg, hjerte mitt er helt knust og det gjør vondt. Men jeg blir sint når han bare bytter meg ut. FAEN |
|
| Nick / Navn: | trist |
| Din klage: Savner kontakten med deg :-( | |
| Nick / Navn: | hun andre |
| Din klage:
Huff. Nå er 3 fine mnd over, og ingenting er forandret. Vet jeg er den store stygge ulven i dette spillet, men ønsker litt tilbake meld på hvordan komme meg videre.
Det hele startet ved juletider, og har vært alt fra fine kvelder, til bowling, Oslo turer og masse kos! Han har hilst på et par av mine venner, og venninner, og de liker han svært godt! Situasjonen er som følger, møtte han i arbeids sammenheng, hvor han kaller meg drømmedama, men at han driver å treffer ei annen ei. Men at det ikke er seriøst der, og han er usikker! Siden han fremstår da i min verden som singel, lar jeg meg selv falle for han… Etter noen uker, kommer det fra at han ikke er så singel som han utgir seg for, men han sier det selv, i et forsøk på å være ærlig med meg! Dagene går og ingenting forandrer seg, han tilbringer en del tid med meg, og livet er herlig, noen dager er han sammen med hun andre (la meg heller si hun første…) mens jeg bare biter det i meg å takler det! Han sier at en av grunnene til at han ikke går fra henne er at hun ikke vil klare seg uten han, de har vel et forhold på litt i underkant av år nå. Så er ikke lange historien å snakke om, vi er alle i våre beste 30åra.. Jeg har nå i løpet av 3 fine mnd vært hun andre, som har holdt på med en type som har dame, han kommer nok ikke til å gå fra henne, og jeg vil aller helst bare at han skal ha det bra, uavhengig av hen av oss han vil ha det bra med! Men trenger tips til å komme meg videre og bort fra han… |
|
| Din klage:
vi var sammen i ca 8-9 mnd. det har vært noen av de lykkeligste månedene i mitt liv. du sa at du elsket meg, og at det kom du alltid til å gjøre. jeg visste at det siste ikke var sant fordi ingen kan si at de for alltid vil elske noen, men jeg var ikke i tvil om at du elsket meg der og da. du sa at du alltid ville være der for meg, at jeg bare trengte ringe eller sende melding. vi skulle dra på festival sammen, billett og reise var allerede bestilt. jeg var så lykkelig. ingenting betydde noe, så lenge jeg hadde gutten min. i 8-9 mnd var vi sammen, uten å ha kranglet i det hele tatt - det mest alvorlige har vel noen litt såre samtaler. men vi kranglet ikke.
men i går gjorde du det slutt. jeg har ennå ikke kommet over sjokket. jeg har så mange spørsmål. hva skjedde? hvor gikk det galt? kunne jeg gjort noe for å unngått det? var det meg? hvordan kunne jeg ikke forutse det? du sier at du ikke klarer å være i et forhold akkurat nå, at du ikke klarer å prioritere meg -gi meg den støtten jeg trenger og fortjener. men forstår du ikke at det dreper meg å ikke ha deg lenger?! du sier at du ikke klarer å være der for meg som en kjæreste, så derfor knuser du hjertet mitt?! jeg skjønner ingenting. når sluttet du å elske meg? jeg hadde ingen verdens anelse om at du skulle gjøre det slutt. jeg trodde vi skulle være hos deg og slappe av, bare chille. i hemmelighet tok jeg med meg tannbørste og den nye nattkjolen jeg ville vise deg. tenkte at jeg helt sikkert kom til å overnatte. det gjorde jeg jo alltid. men istedet dumper du meg. jeg hylgrein. tenkte at "nei! dette skjer ikke! si at du tuller! si at det ikke er sant!". satan, jeg savner deg så fælt, vil bare ha deg i armene her hos meg. ligge i armkroken din og føle meg trygg og elsket. hvordan skal jeg klare å bare være venn med deg? det er så utrolig tungt å se deg og samtidig vite at du ikke er min, og at det vil du aldri bli. det er over. det er slutt. og hvordan skal det gå på festivalen i sommer? flybilletten er bestilt, alt er ordnet. hvordan skal jeg klare dette? tenk hvis jeg bare bryter helt sammen? forann en hel haug med mennesker, uten noe sted å flykte. men så tenker jeg at "FAEN TA DEG"! du ødela det fine vi hadde. du ødela alt! og ikke f*** om du skal få hindre meg i å se de bandene jeg vil. jeg bestemmer selv hva jeg vil gjøre, du skal ikke få begrense meg. aldri. jeg skal finne meg en ny. trenger å møte nye folk. det finnes andre enn deg der ute. du er ikke værdt mine tårer. "when you're in hell, you keep on walking". jeg skal komme meg igjennom dette. og det skal du som leser dette også! :) vegard - jeg trenger deg ikke som kjæreste. jeg håper vi klarer å bare være venner. jeg håper JEG klarer å bare være venner. at jeg klarer å slippe taket. helt. det kommer til å ta litt tid, men det er i orden. tid har jeg masse av. det er ikke sikkert den neste jeg finner er "den rette" heller, men det er også greit. jeg er ung, holder ennå på å lære meg alle disse finurlighetene med gutter og kjærlighetslivet. kanskje finner jeg aldri ut av det, men det er vel også slik det skal være. hva hadde livet vært hvis vi aldri møtte motgang? nå har jeg erfart å bli dumpet, og ¨å få hjertet mitt knust. dette gjør meg mer robust til å takle senere kriser i livet. takk vegard for det fine vi hadde - jeg har vokst mye på det. |
| Nick / Navn: | Ingrid |
| Bosted: | oslo |
| Din klage: Jeg er såå sint på en gutt,nå skal jeg fortelle dere hvorfor. Jeg får vite at en gutt liker meg. Han flørter, senner hjerter til meg og inveterer med meg ut på kino.. Så finner jeg ut at jeg har følelser får han også, så sier jeg det til han, og det føltes ut som han ble glad... Men neste dag finner jeg ut at han er sammen me en annen ! | |
| Nick / Navn: | sOrRoW |
| Bosted: | langt der oppe |
| Din klage: Etter mangt en natt, uten søvn og hvile, jeg forsatt i mine tanker fortviler. For hver en dag som går, uten en sorgetår, jeg fråder mot urettferdighetens gnagesår. Hva skal til for og få deg glemt og bort, ikke lett, når du var av rette sort. Gi nå faen i og hjemsøke meg, jeg sliter fortsatt med et liv uten deg. Jeg trøster meg, med at jeg er sterk, og ikke bare klikker bersherk, for innerst i meg, ja visst jeg vet, det vokser på nytt, kjærlighet... | |
| Nick / Navn: | samot |
| Bosted: | bergen |
| Din klage: det som er verst er å ikke vite - vite hvorfor hvorfor hvorfor... oppførte meg som en dust, og fikk smelt et avslag i trynet.. fortjent ?? absolutt !! som det mennesket jeg er skjønte jeg først etterpå hva jeg hadde gått glipp av, hva jeg kunne ha "hatt" hvis jeg hadde sluppet meg løs og vært meg selv... usikkerhet er et stikkord, var denne kvinnen den riktige for meg ?? glem det sa min beste venn, du vet aldri før du oppdager det, først i det små, og så kommer det som en foss ... kjærligheten slår innover deg !! jada, jada, jada sa jeg... for sent :-) sitter igjen med et knust hjarte, det svir i brystet - ingen søvn og mer deppa enn noen gang. gir meg ingen mening - vil så gjerne ha en sjanse, som sannsynligvis aldri kommer... trist er livet, og det kan bare gå en vei . opp :-) | |
| Nick / Navn: | knust |
| Din klage: nå er det gått 6uker, 6uker siden den forferdelige krangelen jeg startet.. det dummeste er at nå husker jeg ikke engang hva det var vi kranglet om heller, du sa du ville ha tid, en liten pause.. så vi kunne la ting puste litt, men jeg tok det ikke alvorlig å lot som ingenting. dagene gikk å det var veldig amper stemning mellom oss, tilslutt pakket du kofferten å reiste til en kamerat, da gikk det opp for meg at det var ikke sikkert du kom til å komme tilbake til meg. jeg kom meg ikke på jobb de første dagene, alt var meningsløst... venner å familie kom for å se om jeg hadde det bra, men ting ble bare verre, jeg tenkte ettervert at hvis jeg viser deg hva du ikke har mere at jeg kan klare meg å være selvstendig uten din hjelp så kommer du tilbake... å jeg hadde rett du kom tilbake til leiligheten vår, men ikke til meg... du mener det er jeg som skal flytte, men jeg har ikke råd.. det koster så jævlig.. jeg kan ikke bare pakke sakene mine å reise, det er mitt hjem også, mitt og ditt..jeg vet at jo lenger ting er som dette jo vanskligere blir det å finne tilbake til hverandre... skjønner ikke du det at jeg har ingenting hvis jeg ikke har deg, det var deg jeg skulle gifte meg med, det var du som skulle bli far til mine barn, det var deg å meg som skulle til å starte det perfekte livet med hverandre, nå har du knust meg.. du knuser meg vær eneste dag.. jeg klarer ikke innse at det er over mellom oss, jeg klarer det bare ikke.. du er det beste som noengang har hendt meg, du er den beste å flotteste mannen jeg vet.. du er alt for meg.. vi var alt for hverandre, hva skjedde??? hvorfor vil du ikke ha meg mere? hvorfor kan du ikke bare lette stoltheten din på hylla å gi meg en ny sjangse? hvorfor kan vi ikke sette en strek over fortiden å tenke på framtiden? hva må jeg gjøre for at du skal elske meg igjen??? helvette heller!!!!! jeg orker ikke mere.. jeg må ha deg tilbake.. jeg savner deg.... jeg elsker deg.. | |
| Nick / Navn: | veronica |
| Din klage: Trodde vi var ment for hverandre og at vi alltid skulle være sammen! Man kan ikke bare miste følelser for mennesker? Jeg aner ikke hva jeg gjorde galt! Jeg elsket deg og gjør det enda. Du sier fortsatt at jeg er din bestevenn og at du elsker meg, men jeg tror deg ikke lenger! Hele situasjonen er bare for komplisert og vanskelig! | |
| Nick / Navn: | marte |
| Din klage: hvem er du? hvorfor oppfører du deg som om du ikke kjenner meg? vi var alt for hverandre.. skjønner ikke at du klarer å bare slå av følelsene dine...jeg tenkte at hvis jeg bare viste deg hva du gikk glipp av hvem jeg kunne bli, at jeg var attraktiv for andre enn deg så ville du få opp øynene dine ettrvert men nå er det gått to mnd å du ser meg fortsatt ikke..... | |
| Nick / Navn: | lei |
| Bosted: | agder |
| Din klage:
Jeg er helt tom.
Vi var sammen to år ! I to år ga jeg alt til ham ,alt jeg kunne gi. Det var ikke godt nok. Han var den jeg elsket mest i verden, men jeg klarte ikke holde på han !! Hva sier det om meg ? satan |
|
| Nick / Navn: | saapekokeriet-1976 |
| Bosted: | Østfold |
| Din klage: 6 år`s kjærlighet er nå over. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal gå, hvem jeg skal snakke med. jeg fungerer ikke lenger, mitt lys og min støtte i verden har forlatt meg til fordel for et annet liv. Mitt er ferdig..... | |
| Nick / Navn: | saapekokeriet-1976 |
| Bosted: | Østfold |
| Din klage: 6 år`s kjærlighet er nå over. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, hvor jeg skal gå, hvem jeg skal snakke med. jeg fungerer ikke lenger, mitt lys og min støtte i verden har forlatt meg til fordel for et annet liv. Mitt er ferdig..... | |
| Nick / Navn: | bella |
| Bosted: | hemmelig |
| Din klage: ble slutt etter 3 år med typen min. han kunne ikke forandre seg til slik han var når vi ble sammen... jeg er så lei meg... trodde lissom vi var ment 2 be... | |
| Nick / Navn: | Mari |
| Bosted: | Oslo |
| Din klage: Det verste er at jeg ikke klarer å ta meg sammen når barna er der. Jeg er redd for at det skader dem å se meg så lei meg. At jeg ikke har skjønt det før at han ikke elsker meg... jeg burde forstått det. Mine framtidsdrømmer og min familie er knust. Nå kommer jeg aldri til å kunne stå hvit brud og hele pakka. Forstår han hvilke konsekvenser dette har for meg? Synes jeg han burde holdt ut til minstemann var litt eldre enn 4 måneder, egentlig? Hadde jeg gjort det samme, kan man kreve det av noen? Jeg er så redd for å forbli ensom, det er ikke lett å treffe noen når man har to småbarn akkurat. Ikke noe sosialt liv ikke noe ekstra tid til lekser, tenk om jeg ikke klarer å fullføre utdannelsen min? Hadde jeg vært like redd hvis alt det praktiske hadde vært greit? Hvis ikke økonomien var et problem? Hvis det var bare han og meg. Hvorfor elsker han meg ikke? Jeg forstår det bare ikke..... | |
| Nick / Navn: | meg |
| Bosted: | her |
| Din klage: jeg elsker deg.. | |
| Nick / Navn: | alltid den anonyme |
| Bosted: | vekk |
| Din klage:
Hjerte ble knust som 1000 glass biter inn i meg.
Og nå skjærer skårene seg igjennom bryste mitt. jeg elsker henne, hun elsker meg, men begge er for sta. |
|
| Nick / Navn: | Maria |
| Bosted: | Bergen |
| Din klage: Hvorfor er gutter ute etter bare en ting - sex. Av og til kunne jeg ønske jeg var stygg og ikke pen, så kanskje guttene ville slutte å se på meg seksuelt og heller se på meg som person! Hvorfor kan de ikke tenke på meg - personligheten min, den jeg er! Er så lei av å bli lurt, såret og brukt. Finnes det virkelig en der ute som er den rette for MEG? Meg, den jeg er. Henrik, jeg er glad i deg. | |
| Nick / Navn: | Linda |
| Din klage: Da jeg omsider tillot meg selv til å bli glad i deg - gikk du fra meg. Savnet av deg spiser meg opp innvendig, og først nå kjenner jeg det virkelig på kroppen. Jeg ble bare så ufattelig glad i deg. Så bundet til deg. Fordi du var tilstede og tok del av mitt liv. Nå er du ikke lengre her, og ensomheten tar meg. Og jeg ble bare så sliten at jeg ikke orker å kjempe mot den. Jeg er litt fortapt, men vet det ordner seg. Inntil videre må jeg få lov til å sørge.. For av alle - så var du den beste. | |
| Nick / Navn: | ziax |
| Bosted: | Trd |
| Din klage:
Hater å elske deg.
Og hadde jeg bare elsket å hate deg...men nei... |
|
| Nick / Navn: | ziax |
| Bosted: | Trd |
| Din klage:
Mange ganger visste jeg at du løy, men tok bare mot og stengte den inne. Trodde du på det selv?
Mange ganger tenkte jeg at nå orket jeg ikke mer. Hvorfor gjorde jeg ikke noe med det? Dere sa det var noe spesielt mellom dere, jeg leste det...men trodde det vi hadde var så mye sterkere. Hvordan kunne jeg tro på det? Nå vet jeg, at mens du sa du elsket meg, tenkte du på å ligge i armene til han. Hvorfor lot jeg det gå så langt? Hvorfor gjorde jeg det ikke slutt, når jeg visste hvordan ting var? HVORFOR?! Fordi jeg virkelig var glad i deg... Vil gjerne hate deg for det du gjorde, men klarer ikke. Fordi jeg virkelig var glad i det... Takk... |
|
| Nick / Navn: | ziax |
| Bosted: | Trd |
| Din klage:
Mange ganger visste jeg at du løy, men tok bare mot og stengte den inne. Trodde du på det selv?
Mange ganger tenkte jeg at nå orket jeg ikke mer. Hvorfor gjorde jeg ikke noe med det? Dere sa det var noe spesielt mellom dere, jeg leste det...men trodde det vi hadde var så mye sterkere. Hvordan kunne jeg tro på det? Nå vet jeg, at mens du sa du elsket meg, tenkte du på å ligge i armene til han. Hvorfor lot jeg det gå så langt? Hvorfor gjorde jeg det ikke slutt, når jeg visste hvordan ting var? HVORFOR?! Fordi jeg virkelig var glad i deg... Vil gjerne hate deg for det du gjorde, men klarer ikke. Fordi jeg virkelig var glad i det... Takk... |
|
| Nick / Navn: | dclt |
| Bosted: | asker |
| Din klage: hvorfor er kjærlighet så komplisert? | |
| Nick / Navn: | Jente 17 |
| Bosted: | Akershus |
| Din klage:
Nå er det virkelig over. Etter at jeg nå har fått vite at alt du sa om at du savnet meg, at du angret på alt, bare var fyllesnakk, selv om jeg vet du ikke var full. Du sier det aldri mer kan bli oss. Nesten et år etter.
Jeg vil bare slutte å gråte, jeg vil bare at smertene skal gå bort. Hvorfor i HELVETE kan jeg ikke glemme deg? Du er den største dusten på denne jord. Jeg ville gitt alt for å få en sjanse til. Jeg begynner å tro at tårer ikke hjelper, du fortjener ikke tårene mine, likevel vil jeg ikke gjøre noe annet enn å gråte. Det gjør så vondt, kan du ikke se hvor vondt jeg har det? det kjennes som om følelsene mine ligger smurt utenpå kroppen min, alle kan se dem, og bare et dunk i skulderen kan få meg til å gråte. Kan du ikke slippe meg fri, jeg orker ikke lengre være bundet av din trolldom. Bare synd jeg ikke har trylleformelen som kan oppheve det hele. Den har bare du. |
|
| Nick / Navn: | espen86 |
| Bosted: | VESTRE TOTEN |
| Din klage:
jeg å dama gjorde det skutt for ca 1mnd siden!! å vi var sammen i 4 år!!!
jeg er helt knust å vet ikke hva jeg skal gjøre!!! hun har hatt sex allerede, å det værste med det er at det er mulig noen jeg kjenner!!!!!! så da ble jeg enda mere øddelagt!!! har vurdert å ta livet av meg.. Jeg kommer aldri til å komme over henne! Hun var så god å ha med å gjøre!!! HVERT SAMMEN I 4 ÅR OG BRUKER 1MND PÅ Å KOMME OVER MEG, Å DA HA SEX ALT DA!! ER DETTE NORMALT!!! |
|
| Nick / Navn: | alexX |
| Bosted: | Oslo |
| Din klage:
Jeg gjorde alt for deg, og hadde gjort alt for deg i evig tid hadde du ikke
oppført deg sånn mot meg.over så jævelig lang tid!! er det mulig? Din skyld at alt gikk til helvete, håper du sover dårlig, hater deg. FAEN |
|
| Din klage:
Nå har jeg ungått deg i snart 1 måned. Jeg ser at det har påvirket deg, kraftig. Du er ikke den samme gladjenta du var før.
Det var du som slo opp, og det var du som klarte å få meg til å tro at vi fortsatt kunne være venner. Men med tiden skjønte jeg at du brukte meg bare for å fylle tomrommet til du fant en annen. Jeg tror ikke du tenker sånn selv, du bare handler instinktivt fordi du tror det er best sånn. Det går bedre med meg nå, men jeg tenker fortsatt på deg hele tiden. Det har jeg gjort i 3 lange måneder. Tiden går så sakte.. Likevel føler jeg på meg at noe kommer til å skje. Det er akkurat som om det bygger opp til noe, jeg vet ikke hva, jeg bare har den magefølelsen. Om det i det hele tatt dreier seg om deg, meg, eller oss begge vet jeg ikke. Men noe kommer til å skje. Jeg prøver bare å komme over deg. Men det gjør så vondt inni meg å se deg sånn, selv om du ikke akkurat behandlet meg bra de siste ukene før du slo opp. Du vet det også, jeg ser det på deg at du vet det. Det er noe der enda, men du prøver å skjule det. Du ser at jeg lider, selv om jeg som regel alltid er i godt humør rundt deg, som oftest er jeg faktisk i godt humør, men av og til er det også bare en fasade. Men jeg ser også at du lider. Om det er på grunn av meg vet jeg ikke. En del av meg håper det, fordi det viser at du fortsatt tenker og bryr deg om meg, selv om vi nesten ikke snakker sammen lenger. Hvorfor ble det sånn, mellom oss to? Ga jeg deg ikke nok oppmerksomhet? Ga jeg deg feil oppmerksomhet? Ble det for mye, eller ble det for lite? Kanskje litt av alt? Jeg vet bare at jeg elsket deg så høyt, og det gjør jeg vel egentlig ennå. Selv om jeg hele tiden går å sier til meg selv at det er over, for godt, selv om du aldri sa det. Nok en gang sitter jeg å gråter, selv om jeg trodde jeg var kommet over det stadiet for lenge siden. Jeg skulle gitt livet mitt for å vite hva du egentlig går å tenker på i disse dagene, hadde jeg fått vite at du tenkte på meg og savnet meg ville jeg dødd lykkelig. Av alle mennesker på kloden så var det du som begynte på jobb den høstdagen. Og av alle mennesker var det du som kapret hjertet mitt, før du brutalt knuste det noen få måneder etterpå. Jeg skulle gjort hva som helst for å spole tiden tilbake, hva som helst å få gjennoppleve de lykkelige månedene vi hadde i lag, om og om igjen. Jeg håper du aldri trodde jeg var lei deg. For det var jeg ikke, det ville jeg aldri blitt. Jeg fikk aldri nok av deg. Hadde det vært opp til meg så hadde vi aldri stått opp av senga etter den første natta du sov over. Jeg kunne ligget der til vi ble gamle å holdt rundt deg. Jeg skulle bare ønske jeg visste hvor det skjærte seg, og hvorfor. Nå og til jeg dør, så vil det alltid være et arr i hjertet mitt etter deg. Jeg har opplevd så mye motgang i livet. Å miste deg var definitivt det største. Det var dråpen. Tar det aldri slutt?! Hva har jeg gjort for å ikke fortjene å være lykkelig? Hva? HVA? Jeg har stilt det spørsmålet tusenvis av ganger, men man får aldri noe svar. Nå føler jeg bare at jeg har feilet igjen, og latt den største sjansen til et lykkelig liv gli fra meg. Det gjør så vondt, så jævlig vondt. |
| Nick / Navn: | ei som angrer |
| Din klage: meg og kjæresten min har vært sammen i nesten ett år. forholdet vårt har vel egentlig aldri vært noe kjempe bra, det har vært mye krangling og jeg har gjort det slutt med han utallige ganger, men jeg har alltid ombestemt meg og tatt han tilbake. man kan vel si at jeg har vært den som har hatt 'kontrollen' i forholdet, blitt sur på han for den minste ting, anklaget han for mye, mens han alltid har unnskyld seg og har vært den som har vært positiv til oss og har sagt at vi alltid kom til å holde sammen. den tiden vi har vært sammen har han gjort mye uakseptable ting, som jeg har hatt vanskelig for å tilgi og glemme, og de gangene jeg har fått rede på disse tingene har han lyvd om det, men til slutt innrømt at det stemte, og jeg har gjort det slutt. fordi jeg har så sterke følelser for han har det alltid endt opp med at jeg har tatt han tilbake etter bare en dag, men jeg har hele tiden visst, eller tenkt at vi ikke er noe for hverandre, derfor har jeg vært i stand til å gjøre det slutt med han bare for den minste lille diskusjon. jeg har vært klar over at han til syvende og sist kom til å gå lei av mine ubesluttsomheter, og for en uke siden skjedde nettopp dette, og han kom til meg å sa han ville ha pause, jeg reagerte som vanlig med sinne og sa at hvis han ikke var sikker på at han ville ha meg så kunne det være det samme, og vi kunne likegodt gå hver til sitt, men han sa da at han ikke ville vi skulle det, bare at vi skulle være fra hverandre litt. jeg gikk med på det og etter et par dager klarte jeg ikke å gå rundt i uvisshet lenger og kontaktet han. det ble mye frem og tilbake de neste dagene og det endte med at jeg ødela alt fordi jeg ikke var villig til å vente på han. nå er det helt klart slutt, og den kjærlige kjæresten min som alltid hadde så mange bra argumenter for at vi skulle fortsette å være sammen har blitt kald og avvisendes. jeg klandrer han ikke, men han har aldri tatt ordentlig opp med meg at han har blitt såpass psykisk utslitt av måten jeg har behandlet han på, selvom jeg selvfølgelig burde vært obs på det lenge før. jeg sier om at jeg bare får en sjanse til så jeg kan vise han, så skal jeg aldri såre han igjen, som jeg har gjort så lenge, men det er bare å innse at det er for sent. jeg elsker han enda, og savner han veldig. vi gikk sammen så å si hver dag, og nå føler jeg meg så utrolig alene. han var min aller beste venn i tillegg og vi hadde så mye fint, til tross for alt det vonde.. | |
| Nick / Navn: | ei som angrer |
| Din klage: meg og kjæresten min har vært sammen i nesten ett år. forholdet vårt har vel egentlig aldri vært noe kjempe bra, det har vært mye krangling og jeg har gjort det slutt med han utallige ganger, men jeg har alltid ombestemt meg og tatt han tilbake. man kan vel si at jeg har vært den som har hatt 'kontrollen' i forholdet, blitt sur på han for den minste ting, anklaget han for mye, mens han alltid har unnskyld seg og har vært den som har vært positiv til oss og har sagt at vi alltid kom til å holde sammen. den tiden vi har vært sammen har han gjort mye uakseptable ting, som jeg har hatt vanskelig for å tilgi og glemme, og de gangene jeg har fått rede på disse tingene har han lyvd om det, men til slutt innrømt at det stemte, og jeg har gjort det slutt. fordi jeg har så sterke følelser for han har det alltid endt opp med at jeg har tatt han tilbake etter bare en dag, men jeg har hele tiden visst, eller tenkt at vi ikke er noe for hverandre, derfor har jeg vært i stand til å gjøre det slutt med han bare for den minste lille diskusjon. jeg har vært klar over at han til syvende og sist kom til å gå lei av mine ubesluttsomheter, og for en uke siden skjedde nettopp dette, og han kom til meg å sa han ville ha pause, jeg reagerte som vanlig med sinne og sa at hvis han ikke var sikker på at han ville ha meg så kunne det være det samme, og vi kunne likegodt gå hver til sitt, men han sa da at han ikke ville vi skulle det, bare at vi skulle være fra hverandre litt. jeg gikk med på det og etter et par dager klarte jeg ikke å gå rundt i uvisshet lenger og kontaktet han. det ble mye frem og tilbake de neste dagene og det endte med at jeg ødela alt fordi jeg ikke var villig til å vente på han. nå er det helt klart slutt, og den kjærlige kjæresten min som alltid hadde så mange bra argumenter for at vi skulle fortsette å være sammen har blitt kald og avvisendes. jeg klandrer han ikke, men han har aldri tatt ordentlig opp med meg at han har blitt såpass psykisk utslitt av måten jeg har behandlet han på, selvom jeg selvfølgelig burde vært obs på det lenge før. jeg sier om at jeg bare får en sjanse til så jeg kan vise han, så skal jeg aldri såre han igjen, som jeg har gjort så lenge, men det er bare å innse at det er for sent. jeg elsker han enda, og savner han veldig. vi gikk sammen så å si hver dag, og nå føler jeg meg så utrolig alene. han var min aller beste venn i tillegg og vi hadde så mye fint, til tross for alt det vonde.. | |
| Nick / Navn: | Linda |
| Bosted: | Telemark |
| Din klage: Jeg er så irritert på mannfolk som bare tenker på seg selv! Er sjalu, behandler meg som luft og bare er stygge! Forbanna mannfolk! Jeg vil leve igjen! | |
| Nick / Navn: | <,3 |
| Din klage: Jeg har hatt kjærlighetssorg i over tre år nå . går det aldri over ? blir jeg aldri tom for tårer? jeg har gått i tre år med håpet om å få han tilbake, men for noen dager siden fikk jeg vite at det blir aldri noe mer . det er ganske tøft å høre, fordi jeg vet at han er den rette for meg . hvordan skal jeg kunne gå videre da? hvordan skal jeg kunne få en familie når han jeg elsker ikke elsker meg? dette sier seg jo selv at dette går ikke . jeg har blitt forelsket igjen, men jeg merker jo at det er helt noe annet . jeg går fortsatt på videregåendeskole, og selvfølgelig er han gutten også i klassa mi . jeg tenker ofte bare på å kutte ut livet, det hadde jo vært det beste . men på en annen side så vil jeg leve litt til med alle menneske jeg er glad i og som er glad i meg . men en stor del av livet er å finne seg en mann, stifte familie og slik . men når jeg klarte å miste igjen den mannen, hvordan skal det gå da? når ungene mine spør hvem som var min første/største kjærlighet så vil jeg svare at det er faren deres . jeg vil jo ikke bare gifte meg med en jeg er glad i . det må være noe mer . men skal jeg bare vente på han selv om jeg vet det ikke blir noe av eller skal jeg la gå? svaret dere vil gi er kanskje enkelkt " la han gå " men svaret mitt er at jeg klarer ikke la han gå . jeg kan vente på han hele livet . heller det enn å late som jeg elsker en annen mann . | |
| Nick / Navn: | C.... |
| Bosted: | ikkeoppgitt |
| Din klage:
For 3 år siden ble vi sammen. For litt over ett år siden så flyttet vi sammen. De to første årene var helt perfekt. Har aldri hatt det så fint eller vært så lykkelig i hele mitt liv. jeg var sikker på at vi kom til og gifte oss.(det er bare en følelse som kom med en gang jeg møtte deg, har aldri følt det med noen annen)
Vi forlovet oss, men hva skjedde det siste året vi var sammen?! Du begynte og utnytte mine følelser. du kjenner meg altfor godt. du vet akkurat hvilke knapper du skal trykke ¨på for og få viljen din og for og få meg lei meg. Hvorfor gjorde du sånt mot meg? du sa til meg at det var godt at jeg gikk ned noen kilo og at jeg trengte det når sannheten er at jeg er undervektig. jeg er 170 høy og veier 55kg..! (samtidig som jeg trener hver dag.) Nå skal vi begge inn på samme høgskole. hvordan skal jeg klare det her. jo, jeg skal tenke på all den dritten du har slengt til meg og tenke på alle de metodene du har brukt på meg for og bryte meg ned. Kan ikke fortså hvordan jeg kunne være så naiv det siste året, gi deg så mange sjanser uten at du bedret deg litt en gang. Du ødela mye for meg din idiot! En gang vil jeg kanskje tilgi deg for det du har gjort men vet egentlig ikke om jeg vil tilgi noen i det hele tatt som oppfører seg sånn. alle sa til meg at jeg måtte komme meg bort, men jeg klarte ikke gi slipp på deg. du betød alt for meg, trodde jeg. men nå er det nok. jeg klarer ikke leve med deg lenger i mitt liv. jeg klarer ikke og bli utnyttet på den måten resten av livet mitt og derfor tok jeg valget for deg. kan tenke meg at du er fornøyd nå siden du selv slapp og gjøre det, men selv etter det ble slutt så fortsetter du og behandle meg som dritt. Jeg har ikke gjort annet enn og ligge flat for deg i lang lang tid nå så jeg fortsår ikke hva som kan få deg til og være sånn. du forandret deg fra prinsen jeg hadde drømt til den største idioten jeg noen gang har møtt. kommer ikke på noe annet ord enn idiot en gang. vet ikke hva jeg skal kalle deg for du har gjort så mye slemt og det vet du selv. har jeg noen gang fått høre unndkyld? nei... aldri. du lever som kongen på haugen og liker deg der. jeg er stolt av kroppen min. det burde du også vært. har aldri hatt noe og skamme meg over, heller motsatt, men likevel.. når du sa det du sa så stakk det dypt inn i hjertet mitt. selvfølelsen er ikke på topp selvom det ytre kanskje "viser" det. Værste er at du faktisk var direkte tjukk når du var liten også sier du det til meg som alltid har vært under normalen.. hva #¤"" er det egentlig med deg. lurer virkelig på hva som skjedde med deg det siste året. synes på en måte også litt synd på deg.vet nå at det var ikke meg det stod på, det var DEG! Nå skal jeg gå videre med livet mitt. jeg skal leve MITT liv, ikke ditt lenger. Jeg skal ta MINE avgjørelser, ikke dine lengre og jeg skal være stolt av den jeg er. Du skal ALDRI få bryte meg noe mer ned igjen. Takk for de 2 første årene vi hadde sammen, og takk til familien din som tok meg så godt imot. Takk for at du til slutt lærte meg og ta ett stort skritt videre i livet. |
|
| Din klage: Uten noen forvarsel fortalte du en dag at forelskelsen var borte. Sånn plutselig bare borte. Det som såra mest var at du ikke engang ville gi oss en sjanse. Vi hadde jo hatt det så bra, så godt sammen på alle måter. Og så stod jeg plutselig der alene og måtte tvinge meg selv til å glemme deg, som jeg var så glad i. Jeg har ikke klart det enda, og selv om vi er "gode" venner og fortsatt har kontakt, gåter jeg i sjul hver dag for at jeg savner oss så veldig. Jeg klarer ikke å se hvordan jeg noen gang skal tørre å forelske meg igjen. Det at vi som stod hverandre så nær, plutselig skulle bli så fremmed for hverandre, er det vondeste jeg har opplevd. Jeg skjønner at det en del av livet, men likevel forstår jeg ikke hvordan vi mennesker kan være så onde mot hverandre! At du den ene dagen er stormende forelsket og snakker om fremtiden som om det bare er deg og meg, for så å overraske meg med at følelsene dine forsvant over natten! Jeg vet at den dagen kommer da jeg vil møte en annen, men det vil alltid sitte igjen en del av deg i meg, som får meg til å tvile på kjærligheten og kanskje vil jeg aldri slippe noen så nær meg som jeg gjorde med deg. Det har du ødelagt for meg. Og kanskje vil jeg aldri føle "ekte" kjærlighet for noen igjen. |
| Din klage:
Nok er nok. Jeg har ventet og sett om det overhodet er noen interesse igjen hos deg. Det er det ikke.
Likevel sier du at du vil være min venn. Men jeg har lagt merke til at hver gang du vil finne på noe så er det alltid en bakdel, en ting du vil ha av meg. Enten trenger du hjelp til noe, eller så er det fordi dine andre venner ikke kan, og alltid når DU har tid, ikke jeg. Alltid på dine premisser. Jeg er bare et alternativ for deg nå, selv som venn. Og det godtar jeg ikke. Nå skal jeg få testet deg skikkelig, om noen dager vil du forhåpentligvis merke at noe begynner å mangle. Du vil forhåpentligvis merke at jeg mangler. Det er slutt med at jeg dilter etter deg hele tiden. Det er slutt med at jeg kommer logrende hver gang du plystrer. Nå gir jeg faen. Jeg hater å måtte behandle deg sånn, men det får være. Akkurat nå tråkker du på selvrespekten min og mine verdier. Det er uakseptabelt. Hver gang du har trengt hjelp, vært syk eller noe annet så har jeg vært der når du ønsket det. Hjulpet deg med å flytte, ønsket deg god bedring, sagt at hvis det er noe så er det bare å si ifra. Hva får jeg igjen? NULL takknemlighet. Ønsket DU meg god bedring da jeg var syk her om dagen? Nei. Jeg håper virkelig for din del at dette er noe du gjør uten å tenke over det, da blir det liksom ikke så vanskelig å godta det. Men om dette er noe du gjør bevisst, at du bruker meg uten å føle dårlig samvittighet, da er du ond. Da vil jeg ikke ha noe som helst med deg å gjøre. Tross alt dette ønsker jeg deg et lykkelig liv. Jeg vil at du skal ha det bra. Jeg bryr meg så mye om deg, men kan ikke la deg behandle meg sånn. Forhåpentligvis vil dette hjelpe meg å komme meg helt over deg. Jeg gleder meg til den dagen jeg kan stå smilende og være glad på dine vegne at du har funnet deg en annen som du er lykkelig med. Da har jeg forhåpentligvis også funnet meg ei jente som verdsetter meg for den jeg er, respekterer meg som person og mine verdier. Ei som elsker meg like høyt som jeg elsket deg, til siste slutt. Takk for alt. |
| Nick / Navn: | knust |
| Bosted: | bergen |
| Din klage: Vi har liksom vært sammen i et halv år nå. vi hadde det kjempe bra, vi hadde et sterkt forhold. Vi kom nettop hjem fra Spania tur sammen. det er litt over en uke siden. der nede hadde vi koselige stunder, han kjøpte en klokke til meg, øredobber, en ring. alt var så bra. i løpet av dette halv året har vi selvsagt hatt en del krangler, det er normalt. Å det blir vel litt mer av det når vi går på samme vidergående å i samme klasse.Men jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå. vi har liksom så mange felles venner. bestekompisen hans er sammen med bestevenninen min. kan det bli verre?. På lørdag som kommer er det 2 uker siden vi kom hjem fra spania. I begynnelsen av forrige uke var det vel. Mandag var vi sammen å alt var fint. så fra Onsdagen av ble han litt sur. Han skyldte bare på at ahn var trøtt å sliten for tiden, å at det ikke hadde noe med meg å gjøre. så forsatte det. fredagen var ting mellom oss ok, han virket helt normal. da mandagen kom overså han meg, når jeg snakket med han, sa han feile ting som fikk meg til å begynne å grine. Så litt etter dette satt vi lenge sammen å snakket, å jg fortalte at jeg syntes at det var uretferdig at det dårlige humøret hans gikk utover meg. så spurte jeg om det hadde noe med meg å gjøre, men da sa han nei, å han beklaget så mye for det. sa var alt helt ok, å vi satt å tøyste å klemmet å alt var normalt resten av skoletimen den dagen. da vi satt på bussen sammen fikk han en mld av bestekomissen hvor det sto: slo du opp?. så spurte jeg hva den mld skulle bety.så begynte han å svare for seg å si at bestekompisen trodde det, å at han syntes det var teit skrevet av han.. så tenkte jeg ikke mer på det ( jeg er jo så dum å naiv)så jeg trodde på det! Seinere den dagen ringte han meg , jeg tok tlf å sa hallo menst jeg sov. så sa han at han måtte snakke med meg. Da skjønte jeg det var noe gale!. han virket ikke som om han brydde seg. han tok så lett på det. han sa at det ikke funket eller grene så mye som igår. orket ikke skolen idag, men fikk flere beskjeder fra folk hvor de reagerte på hans oppførsel idag. han var så smilende å glad. hvordan kan man være så falsk? men egentlig har han vært mer eller mindre en drittsekk å en store egoist hele veien. så er vel oppi all sorgen litt lettet.?.. hvordan skal jeg overleve dette? vi går i samme klasse og alt ''/ | |
| Din klage: Tro meg,alt går over.Aldersforskjell er ingen hindring for kjærligheten,bare en liten hindring.Lykke til. |
| Nick / Navn: | Dad |
| Din klage: Du har svikta både meg og ungane, du har gått bak ryggen på meg og hatt eit forhold til ein annan. Korleis kunne du ? Eg som har elska deg og stolt på deg.Eg sitt igjen knust og utan sjølvtilit. Alt da eg har levd for og drøymt om er no borte. Korleis skal eg komma meg vidare etter detta ? Du var alt for meg. No er eg ingenting, alt er berre tomt og trist. Sorga riv meg i filler. Alt me har delt og hatt i lag, og du gjer detta mot ungane og meg. Tenkte du nokon gong på oss då du var i saman med han ? | |
| Nick / Navn: | c |
| Din klage: Det er ikkje det at eg ikkje ynskjer det alt vel. Eg gjør det. Utan tvil. Men det smerter likevel. Eg veit ikkje kva som er verst. At du er med ho, eller at du ikkje fortalte det til meg før du publiserte det på internett. Sikkert dette siste. Dessutan er det vondt å tenke på alt eg ikkje klarte å seie. Eg har vanskeleg for å åpne meg for folk. Du var ikkje eit unntak. Eg tar meg i å tenke at alt kunne ha vore annleis om eg berre hadde hatt mot til å sette ord på det som var, og er, vanskeleg. Slik som det seksuelle. Eg ville berre ikkje trenge meg på. Eg var redd for å virke masete. Så du glei i fra meg. Til ho. Og du var utilgjengeleg. Som ei lukka bok på mandarin. Eg var stressa og eg var redd. Og eg var pokker så glad i deg. Avogtil tenkjer eg at du behandla meg elendig. Avogtil tenkjer eg at det var eg som holdt deg ute. Og no skal eg komme meg over deg. Eller, eg er der nesten. Men det er vanskeleg. Eg veksler mellom å føle meg svikta og å føle forståelse. Eg klarer enda ikkje å tenke tanken på å finne meg nokon andre. Det er vel derfor det er så vondt. Eller, kanskje. Faen heller. | |
| Nick / Navn: | c |
| Din klage: Det er ikkje det at eg ikkje ynskjer det alt vel. Eg gjør det. Utan tvil. Men det smerter likevel. Eg veit ikkje kva som er verst. At du er med ho, eller at du ikkje fortalte det til meg før du publiserte det på internett. Sikkert dette siste. Dessutan er det vondt å tenke på alt eg ikkje klarte å seie. Eg har vanskeleg for å åpne meg for folk. Du var ikkje eit unntak. Eg tar meg i å tenke at alt kunne ha vore annleis om eg berre hadde hatt mot til å sette ord på det som var, og er, vanskeleg. Slik som det seksuelle. Eg ville berre ikkje trenge meg på. Eg var redd for å virke masete. Så du glei i fra meg. Til ho. Og du var utilgjengeleg. Som ei lukka bok på mandarin. Eg var stressa og eg var redd. Og eg var pokker så glad i deg. Avogtil tenkjer eg at du behandla meg elendig. Avogtil tenkjer eg at det var eg som holdt deg ute. Og no skal eg komme meg over deg. Eller, eg er der nesten. Men det er vanskeleg. Eg veksler mellom å føle meg svikta og å føle forståelse. Eg klarer enda ikkje å tenke tanken på å finne meg nokon andre. Det er vel derfor det er så vondt. Eller, kanskje. Faen heller. | |
| Nick / Navn: | smurfen |
| Bosted: | østerdalen |
| Din klage: du betydde alt for meg! vi hadde det jo så bra. jeg gledet meg 5 dager i uka til helga kom, da skulle jeg jo treffe deg igjen. hver helg var en opptur, ligge med deg på brystet mitt når vi la oss for å sove, kjenne varmen fra deg, kjærligheten du gidde meg, fikk meg til å føle att jeg var noe spesielt. alle minnene du gidde meg, hytteturen i påska, bare jeg og du langt inne på fjellet. ingen strøm eller folk, bare varmen av peis og stearin lys. ting var aldri så bra som når jeg holdt deg i hånda. var aldri så stolt som når vi gikk hånd i hånd og alle så att jeg, hadde deg! men, etter nesten 2 år, fikk je den værste dagen i mitt liv:( du hadde ikke de samme følelsene, du så på meg mer som en venn, jeg var sint, lei meg og visste ikke va jeg skulle si. men så tenkte jeg på alle minnene, greide ikke vise deg att jeg var sint fordi du ikke ville skape flere med meg. jeg vil bare ditt beste, og er det att du ikke kan være kjæresten min lengere. skal jeg komme meg igjennom det her for din skyld. blir vanskelig å kunne bli så glad i noen igjen, når jeg har i tankene att den personen kan såre meg så mye som du har gjort. men er du lykkelig uten meg så vil jeg bare ønske deg lykke til med alt videre. men tror ikke du kommer til å finne noen som elsker deg så mye som jeg gjør. for det går bare ikke ann! takk for alt engelen min, Anette<3 | |
| Nick / Navn: | Knust |
| Din klage:
Før du kom var alt ok. Jeg tenkte aldri over hvor ensom jeg var. I ny og ne fant man på noe med kompiser, ellers hadde man ikke noe problem med å underholde seg selv. Man hadde rett og slett ingen å savne.
Så kom du.. Det var du som ville bli bedre kjent med meg. Det var du som la deg etter meg. Det var du som var forelsket i meg. Det var du som fikk meg til å forelske meg i deg. Det var du som ikke ville bryte da du tvilte på om du virkelig ville ha et forhold eller ikke. Det var du som spurte om vi ikke skulle gjøre det offisielt at vi var kjærester. Det var du som nærmest flyttet inn hos meg. Det var du som snakket om å flytte permanent sammen. Det var du som snakket om å få leilighet sammen. Det var du som snakket om å utdanne seg videre sammen. Det var du som snakket om å få barn. Det var du som ga meg håp om at jeg endelig hadde funnet den rette. Det var du som fikk meg til å tro at dette var evigvarende. Det var du som fikk meg til å føle meg levende igjen. Det var du som ga meg noen å elske. Det var du som ga meg noen å leve for. Det var DU som gjorde det slutt! Nå har du knust meg. Nå har du fått meg til å lure på hva som gikk galt. Nå har du fått meg til å lure på hva jeg gjorde feil. Nå har du fått meg til å føle meg som den største taperen i verden. Nå har du fått meg til å tro at alt du sa og gjorde var ren løgn. Nå har du fått meg til å lure på hvordan jeg skal kunne leve videre. Nå har du fått meg til å lure på om jeg virkelig har lyst til å leve videre. Nå har du gjort meg mer ensom enn jeg noensinne har vært. Hvordan kunne du? Var dette bare en lek for deg? Har du gjort dette før? Leke med følelsene til personer som er så glade i deg? Så glade i deg at de ville gått i døden for deg? Og likevel behandler du dem som dritt i 2 uker før du slår opp med dem? Jeg burde hate deg for hva du gjorde. Jeg burde ønske at jeg aldri så deg igjen. Jeg burde ønske at du aldri tok kontakt mer. Jeg burde ønske at du bare forsvant ut av livet og hodet mitt for alltid. Jeg klarer ikke å glemme deg. Jeg klarer ikke la være å tenke på de gode minnene du ga meg. Jeg klarer ikke slutte å tenke på deg. Jeg klarer ikke å slutte å tenke på smilet ditt, lukten din, latteren din, følelsen av at du ligger inntil meg mens du hvisker:"jeg er glad i deg". Jeg klarer ikke å slutte og tenke på måten du brukte å se på meg når du var forelsket. Jeg klarer bare ikke å hate deg. Hvert levende sekund bruker jeg på å tenke på deg, uansett hva jeg gjør. Det er som å stå i stua og stirre ut vinduet ei vinternatt med lyset på inne. Du prøver å fokusere på andre ting, men hele tiden er det et speilbilde av noe fra innsiden der. Det er et speilbilde av deg. I dag er det nøyaktig 2 måneder siden du slo opp. I dag er det nøyaktig 2 måneder siden du knuste meg. I dag er det nøyaktig 2 måneder siden du knuste drømmene mine om oss. I dag er det nøyaktig 2 måneder siden verden raste sammen. Jeg vil glemme deg, men jeg klarer ikke, fordi du er der hver dag å minner meg på hva jeg har tapt, uten å vite hvorfor jeg tapte det. Jeg håper du en dag innser hva du har tapt. Jeg håper ikke du får gjennomgå det jeg gjennomgår nå, selv om jeg av og til ønsker at du blir å gjøre det. Jeg håper du blir lykkelig med hvemenn du finner/er sammen med nå. Jeg håper at jeg før den tid har funnet meg en annen. Jeg er så ensom, så ensom. Savner deg. Elsker deg. Hilsen han som du en gang kalte "gullgutten min". |
|
| Nick / Navn: | Anti |
| Bosted: | bjølsen |
| Din klage:
"Din klage: Jeg angrer sånn og jeg er like forvirra enda. Hva angrer jeg på? Jeg var forelska i deg, du ble forelska i meg, men så var det en annen inn i bildet. Skjønner ikke hvordan jeg kunne behandle deg sånn, jeg gjorde mitt beste da det skjedde. Jeg fatter ikke hvordan jeg kunne dumpe deg for han jeg nesten ikke kjente, fordi fornuften min sa det. Hodet mitt ødelegger for meg så vanvittig mye. Jeg lurer på hvordan det hadde gått med oss, om jeg ga det en sjanse. Vet ikke om det hadde gått. Vil du enda ha meg, eller vet du ikke helt? Jeg tør ikke spørre, er redd du skal avvise meg, som jeg gjorde med deg. Er redd jeg egentlig ikke vil ha deg, at jeg bare trenger trøst. Jeg ser vi er forskjellige, vet ikke om det ville gått. Men jeg har så lyst til å prøve. Hadde jeg enda ikke ødelagt så mye! Skjønner mer og mer hvor mye jeg må ha såret deg. Vet ikke hvordan jeg skal gjøre det bra igjen. Ikke tør jeg ta det opp heller, redd du synes jeg maser og at jeg ripper opp i det gamle. Jeg er knust, men ikke vil jeg innrømme det heller. Vil ikke framstå som offer. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Gå framover eller prøve med deg. Ikke vet jeg om jeg har valgmuligheten heller. Jeg tror jeg har den, men den kan forsvinne når som helst. Og om jeg tar den... Tenk om begge ender opp såra igjen. Er det verdt det? Rotet blir bare verre og verre. Jeg vet virkelig ikke hva jeg vil. Hjelp."
Jeg synes du skal ta kontakt med han og prate ut. |
|
| Nick / Navn: | Forvirret |
| Bosted: | Alene.. |
| Din klage: Jeg kan fortsatt bli din. Du sier du er klar, klar for oss, forelska. Men tillitten min er så brutt! Jeg er så forelska. Vil ha deg. Være med deg. Kjenne armene dine rundt meg. I alle disse mnd, hvorfor ha jeg da ikke vært god nok? Jeg har følt meg som en reserve. Etter å nettopp ha funnet ut av venninnen din at du har vært bort i mange jenter mens vi har holdt på. Men du fikk meg til å kun være med deg, tro at du også bare datet meg. Snart blir vi kjærester tenkte jeg.. Da dette endelig er mulig, finner jeg ut dette?!?!?!?!? Jeg er knust. Hater deg. Trenger deg... | |
| Nick / Navn: | Lille meg |
| Bosted: | Drømmelandet |
| Din klage:
Jeg har det så vondt inni meg:-(Savner en å elske over alt på jord.Savner lykke.
Savner deg,Geir,selv om vi ikke er riktige for hverandre. Savner alt ved deg. Huff. |
|
| Nick / Navn: | Lille meg |
| Bosted: | Drømmelandet |
| Din klage:
Jeg har det så vondt inni meg:-(Savner en å elske over alt på jord.Savner lykke.
Savner deg,Geir,selv om vi ikke er riktige for hverandre. Savner alt ved deg. Huff. |
|
| Din klage:
Jeg håper det er du jeg tenker på som skrev her i går. Hvis det er deg, så skjønner jeg nå hvorfor det ble sånn.
Jeg har fortsatt sterke følelser for deg, selv om jeg på en måte har klart å leve med det nå. Ville jeg vært villig til å tilgi? Ja, uten tvil, men med forebehold. Jeg kan ikke leve med den viten at jeg er et alternativ for deg. En du kan være sammen med til du finner noen andre. Enten er jeg nummer 1, eller så er jeg ingen for deg. Jeg er fortsatt så glad i deg at jeg ville gått gjennom helvete og tilbake for deg, men selvrespekten er ikke forsvunnet. Det er mangfoldige år siden jeg lovet meg selv og for alltid elske og være trofast mot den som valgte meg og som jeg ble glad i, men jeg krever like mye fra deg. Jeg kan ikke leve med at du er usikker på oss, selv om jeg vet hvordan du er og de problemene du har av og til. Hvis det virkelig er deg, så har du en tøff oppgave foran deg, det er å bestemme deg én gang for alle. Velger du meg så er det dermed ikke sagt at vi er sammen igjen på flekken, men jeg lover deg at jeg skal gjøre alt for å få det til å fungere fra min side. Og du kan banne på at du vil få en som virkelig elsker og bryr seg, og for alltid være den ene for meg. Velger du å gå videre, så er det ikke mye jeg kan gjøre med det, da går jeg også videre, men jeg har uansett bestemt meg for at hvemenn du er sammen med, og hvorenn du er, så er er det det at du er lykkelig og glad som teller. Så lenge jeg vet at du har det bra og er lykkelig, så er jeg glad. Jeg bryr meg såpass mye om deg! Du vil for alltid holde en spesiell plass i mitt hjerte. Du knuste meg helt første gangen, og jeg sa til meg selv, og til deg etter at vi på en måte ble venner igjen, at det skulle jeg for enhver pris aldri gå igjennom en gang til. Og dette mente jeg, så nå må du virkelig ta et valg. Jeg blir ikke å ta dette opp, jeg føler at siden du slo opp, så er det du som sitter med ballen på din halvdel. Snakk med meg, ansikt til ansikt, ikke vær redd for å rippe opp i gamle sår, jeg er sterkere psykisk enn du tror. Jeg føler uansett at vi aldri kom til en skikkelig avklaring på om det virkelig er slutt for alltid eller ikke. Husker du kjælenavnet jeg ga deg? Bambi, pga. de vanvittig nydelige øynene dine? Hvis du er den jeg håper du er, så vet du nå hvem jeg er, og forhåpentligvis vil du snart be om en at vi to tar en skikkelig prat samme, ansikt til ansikt. Da er det slutt med løgner og hemmelighold, nå vil jeg at alt skal frem. Din for alltid, om du vil. Elsker deg. |
| Din klage:
Jeg håper det er du jeg tenker på som skrev her i går. Hvis det er deg, så skjønner jeg nå hvorfor det ble sånn.
Jeg har fortsatt sterke følelser for deg, selv om jeg på en måte har klart å leve med det nå. Ville jeg vært villig til å tilgi? Ja, uten tvil, men med forebehold. Jeg kan ikke leve med den viten at jeg er et alternativ for deg. En du kan være sammen med til du finner noen andre. Enten er jeg nummer 1, eller så er jeg ingen for deg. Jeg er fortsatt så glad i deg at jeg ville gått gjennom helvete og tilbake for deg, men selvrespekten er ikke forsvunnet. Det er mangfoldige år siden jeg lovet meg selv og for alltid elske og være trofast mot den som valgte meg og som jeg ble glad i, men jeg krever like mye fra deg. Jeg kan ikke leve med at du er usikker på oss, selv om jeg vet hvordan du er og de problemene du har av og til. Hvis det virkelig er deg, så har du en tøff oppgave foran deg, det er å bestemme deg én gang for alle. Velger du meg så er det dermed ikke sagt at vi er sammen igjen på flekken, men jeg lover deg at jeg skal gjøre alt for å få det til å fungere fra min side. Og du kan banne på at du vil få en som virkelig elsker og bryr seg, og for alltid være den ene for meg. Velger du å gå videre, så er det ikke mye jeg kan gjøre med det, da går jeg også videre, men jeg har uansett bestemt meg for at hvemenn du er sammen med, og hvorenn du er, så er er det det at du er lykkelig og glad som teller. Så lenge jeg vet at du har det bra og er lykkelig, så er jeg glad. Jeg bryr meg såpass mye om deg! Du vil for alltid holde en spesiell plass i mitt hjerte. Du knuste meg helt første gangen, og jeg sa til meg selv, og til deg etter at vi på en måte ble venner igjen, at det skulle jeg for enhver pris aldri gå igjennom en gang til. Og dette mente jeg, så nå må du virkelig ta et valg. Jeg blir ikke å ta dette opp, jeg føler at siden du slo opp, så er det du som sitter med ballen på din halvdel. Snakk med meg, ansikt til ansikt, ikke vær redd for å rippe opp i gamle sår, jeg er sterkere psykisk enn du tror. Jeg føler uansett at vi aldri kom til en skikkelig avklaring på om det virkelig er slutt for alltid eller ikke. Husker du kjælenavnet jeg ga deg? Bambi, pga. de vanvittig nydelige øynene dine? Hvis du er den jeg håper du er, så vet du nå hvem jeg er, og forhåpentligvis vil du snart be om en at vi to tar en skikkelig prat samme, ansikt til ansikt. Da er det slutt med løgner og hemmelighold, nå vil jeg at alt skal frem. Din for alltid, om du vil. Elsker deg. |
| Nick / Navn: | Sara |
| Bosted: | Trøndelag |
| Din klage:
4.5 år var vi sammen. Vi var bestevenner og samboere og pratet om de 3 barna vi skulle få å giftermål. Du var snart ferdig på skolen å vi skulle flytte tilbake til din opprinnelige by.Jeg husker hvor forelsket du var i meg i begynnelsen og du gjorde alt for meg, og jeg gjorde alt for deg. Vi var sjelevenner. det var værtfall det jeg følte. Men plutselig en dag sier du at du ikke vil mer. Du hadde ikke funnet en annen,men var bare lei. Du skulle snart flytte og jeg hadde enda et år igjen på skolen.Alt brast for meg den dagen, jeg trodde jeg skulle dø, aldri har jeg grått så mye å mange tårer over deg. Jeg ville ikke leve lenger,for hva hadde jeg å leve for? Hadde det ikek vært for mine venner som tok vare på meg og støttet med i den i tiden og attpåtil gjorde skolearbeid for meg så vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Jobbe kunne jeg bare glemme, klarte ikke stå på jobb å smile å være gla til gjester når hele min verden sa noe helt annet. Men, vi hadde fortsatt kontakt og flørtet litt nå å da.. jeg ville ikke være med deg hjem når du ville det, for var redd for å få falske forhåpninger...
den dagen du flyttet raste min verden sammen enda en gang,selv om jeg ikke trodde at det kom til å bli oss to mer, så har man jo alltids et lite håp.Du sov hos meg den natten, vi pratet og koste oss og alt virket som før. Noen måneder gikk og du kom på besøk. Noen mnd etter det sier du at det kanskje kunne ordne seg....jeg var så lykkelig at hjertet holdt på å briste. Vi hadde nesten daglig kontakt på tlf og msn, og samme dagen som jeg fikk vite at jeg skulle flytte til din by for å gå på skole, så får du deg ny kjæreste... hele meg ble kald, jeg sprang på do å spydde, å få den beskjeden var som å få en kalddusj å et slag i trynet på en gang.Enda en gang gråt jeg i flere dager, øyenene mine var så hovne at jeg kunne ikke vise meg utenfor døren. Noe brast i meg da, en bit av hjertet som jeg aldri får tilbake. Jeg tenkte på alle våre gode minner, alle de planene vi hadde og vår fort en drøm kan bli knust. der og da tok jeg også et valg,jeg valgte å alikavel dra til din by for å gå på skolen.....nå hadde jeg gråtet nok over deg. At du fikk deg dame var et bevis på at du er over meg, og at jeg er nødt til å gå videre med mitt liv å slutte å drømme. derfor valgte jeg å dra til din by, du skulle ikke ødelegge mine sjangser til å gå på en god skole, bare for at det var der du bor. Heldigvis er byen stor, og jeg har enda ikke møtt deg. Jeg vil ikke møte deg heller. For ser jeg deg med henne, så kommer jeg til å "dø" innvendig. Jeg gjør alt for å ikke vanke på dine plasser, jeg har slettet deg fra alt jeg kan slette deg fra.For mitt eget beste. Men samtidig er jeg skuffet over at du ikke har tatt kontakt med meg. For sannheten er den at jeg kan enda gråte over deg, for jeg klarer ikke å slette minnene vi hadde sammen. På nyttårsaften ga jeg meg selv et løfte, å det var å aldri mer felle en eneste tåre over deg. Nå er det snart februar å har holdt det til nå. I februar er det også 2 år siden det ble slutt mellom oss. Tenk at jeg har grått så mye, kastet bort så mye tid på deg. Men nå er det nok. Nå vil jeg ha meg kjæreste jeg også. En som kan ta vare på meg og som jeg og kan ta vare på. En person som virkelig kan sette pris på meg og som gjør meg glad. Så kjære X , jeg håper du har det bra , og at du aldri aldri får oppleve en sånn grusom kjærlighetssorg som jeg har hatt. For den har rett å slett gjort meg syk. Men nå er nok, nok. Nå skal jeg gå videre med mitt liv å prøve å tenke så lite som mulig på deg. For det har jeg bestemt selv.Det mener jeg at jeg fortjener:) Så til alle sammen med kjærlighetssorg der ute, jeg kan ikke si at du aldri glemmer din store kjærlighet, men tiden "leger" alle sår, og det blir lettere etterhvert. Selv om det ikke virker sånn nå. Ta vare på dere selv, gråt ut, og søk støtte i venner, det er det de er til for :)klem |
|
| Din klage: Jeg angrer sånn og jeg er like forvirra enda. Hva angrer jeg på? Jeg var forelska i deg, du ble forelska i meg, men så var det en annen inn i bildet. Skjønner ikke hvordan jeg kunne behandle deg sånn, jeg gjorde mitt beste da det skjedde. Jeg fatter ikke hvordan jeg kunne dumpe deg for han jeg nesten ikke kjente, fordi fornuften min sa det. Hodet mitt ødelegger for meg så vanvittig mye. Jeg lurer på hvordan det hadde gått med oss, om jeg ga det en sjanse. Vet ikke om det hadde gått. Vil du enda ha meg, eller vet du ikke helt? Jeg tør ikke spørre, er redd du skal avvise meg, som jeg gjorde med deg. Er redd jeg egentlig ikke vil ha deg, at jeg bare trenger trøst. Jeg ser vi er forskjellige, vet ikke om det ville gått. Men jeg har så lyst til å prøve. Hadde jeg enda ikke ødelagt så mye! Skjønner mer og mer hvor mye jeg må ha såret deg. Vet ikke hvordan jeg skal gjøre det bra igjen. Ikke tør jeg ta det opp heller, redd du synes jeg maser og at jeg ripper opp i det gamle. Jeg er knust, men ikke vil jeg innrømme det heller. Vil ikke framstå som offer. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Gå framover eller prøve med deg. Ikke vet jeg om jeg har valgmuligheten heller. Jeg tror jeg har den, men den kan forsvinne når som helst. Og om jeg tar den... Tenk om begge ender opp såra igjen. Er det verdt det? Rotet blir bare verre og verre. Jeg vet virkelig ikke hva jeg vil. Hjelp. |
| Nick / Navn: | Ja |
| Din klage: Merkedag. Husker du det? | |
| Nick / Navn: | Meg |
| Din klage: Merkedag. Husker du? | |
| Nick / Navn: | Maude |
| Bosted: | oslo |
| Din klage:
Så deg før jul. Det vekket minnene til live. Fikk et tilbakefall i julen. Men det går greit. Ser at det er flere her som skriver at de ikke aner hvorfor dette har skjedd dem, eller .. har ikke fått et svar- en forklaring. Dette, manglende forklaring/sannheten, har jeg opplevd to ganger på rad nå. Det tar tid før man stoler på noen igjen da, eller tar en sjangse. Jobber fortsatt med det, men nå vet jeg at det er ikke han jeg savner, det er ideen av oss, eller ideen av å ha en kjæreste som også er din bestevenn.
Ja, jeg er enig med alle; kjærlighetssorg er noe av det verste som finnes. Men, etter en stund så går det over , med tida, etter all gråtingen, frustrasjonen, tvilen, usikkerheten, ja - det man føler når man er i en sånn situasjon. Jeg er innom her i ny og ne for å lese litt. Kanskje det er for å ikke kjenne seg så alene, få en bekreftelse på at det er flere i samme båt. Det har faktisk hjulpet meg. Så, takk til alle som deler sin historie og følelser. Oppi all tragedien så hjelper dere faktisk andre, og det er ikke lite!! Jeg ønsker alle lykke til, virkelig!! Dere fortjener det beste .. uansett. |
|
| Nick / Navn: | M |
| Bosted: | Stavanger |
| Din klage: Å bli dumpet av den du elsker av hele ditt hjerte er ikke lett.Det er så inni granskauen vanskelikt og vont.Forferdelikt vont.Kan ikje sammenlingnes med andre smerter.Tårene bare renner og renner, vil ikje stoppe.Prøver alt eg kan å tenke på noe posetift men det går ikke.Har prøvd alt men vil ikke ha meg tilbake.Jeg trodde alle fortjente en ny sjangse her i livet men det har jeg vist tatt feil.Tenker bare på han jeg er så glad i hele tiden.Hvorfor må det være slik??????????Jeg saner han så innigranskauen mye!!!!!!!! Hvorfor måtte dette skje??????? Får ingen svar på det:-(:-( | |
| Nick / Navn: | Tom |
| Bosted: | akershus |
| Din klage: Kjærlighetsor er det jævligste som finnes skjønner ingen ting jeg nå... | |
| Nick / Navn: | S |
| Bosted: | S |
| Din klage: Jeg er bare 15 år og alikevell gir jeg alt jeg eier for et skyss, nå har det gått fem måneder og jeg nekter å gi deg opp. Vær så snill og elsk meg! Jeg vill ikke gi opp å få deg selvom jeg burden. Jeg bare lager tanker i hodet om at det ser ut som du har forelska deg i meg, hvorfor gjør jeg det??. jeg tror på det også. | |
| Nick / Navn: | Knust93 |
| Bosted: | Oslo |
| Din klage:
De fleste har sikkert opplevd hvordan det er å sørge over tapt kjærlighet. Og for meg fører sorgen til at jeg ikke klarer å fungere som vanlig. Jeg kan ikke tro at jeg nå må kalle han for min eks-kjæreste,men det må jeg.. Eks-kjæresten min og jeg fikk tilbringe ett helt fantastisk år sammen. 20. Januar 2008 ble det oss to, jeg var overlykkelg! Til å være så unge som vi er gjorde vi så utrolig mye som ingen andre kjærestepar gjorde. Vi dro på hytteturer sammen,kano turer,skogs turer og så mye mye mer.. Jeg var lykkelig med han, vi hadde det så bra sammen.Jeg hadde håp, jeg følte virkelig at dette kunne vare livet ut. Det samme følte han, han sa alltid så mye fint til meg,han tok så godt vare på meg. Men dette viste seg og skulle ta slutt så altfor brått.. 5.januar fikk jeg slengt i trynet mitt at forholdet vårt ikke fungerte lenger, eller jeg følte det hvertfall slik. Hvor kom det fra? Hva hadde jeg gjort galt? Dagen før spurte han meg om jeg ville være så snill og være jenta hans for alltid. Hva skjedde? Kan man miste følelsene sine på èn dag?! Eller er alt han harsagt til meg bare bløff? Vi satt på sengekanten,han holdt meg i hendene, han sa han ikke hadde de samme følelsene for meg som før. Han sa han ble skremt av all kranglingen vår.. Det stoppet opp for meg,jeg fikk ikke puste,jeg hyperventilerte,han holdt rundt meg, prøvde og roe meg ned..Da det var gått en liten stund fikk jeg roet meg ned. Han ble skremt av all kranglingen vår? Tenkte jeg. Vi hadde aldri hatt noen ordentlig krangler,bortsett fra på nyttårsaften. Nyttårsaften ble dagen som skulle endre alt. Vi skulle være sammen nyttårsaften,jeg gledet meg til å være med både han og alle vennene mine. Vi avtalte og ringes litt senere på kvelden for å møtes,men slik ble det ikke. Mobil dekningen var så dårlig at vi fikk ikke tak i hverandre.. Timene gikk og han ble frustrert fordi jeg ikke ga lyd fra meg, og jeg ble frustrert fordi jeg ikke hørte noenting fra han..Vi hadde ikke fått kysse hverandre da klokken slo 12.00 engang. Klokken ble 2, jeg var lei meg.. Prøvde å ringe han, jeg kom endelig gjennom. Vi snakket sammen,begge var ganske sure og lei oss for at vi ikke hadde fått vært med hverandre.. Han skulle sove hos meg den natten.Vi sov med ryggen til hverandre og snakket så vidt. Men dagen etter fikk vi snakket ordentlig sammen og alt viste seg å være en stoor missforståelse. Alt hadde orndet seg og jeg kunne endelig smile igjen. Dagene etter gikk utrolig bra! Vi har aldri hatt det så bra sammen. Jeg og min eks- kjæreste går i samme klasse, vi har da sett hverandre hver dag mens vi har vært sammen, men har aldri av den grunn gått lei av hverandre, jeg elsket å se han og å være med han hver dag! Men nå er ikke det å gå i samme klasse som han så positivt lenger, jeg må nå komme på skolen og vite at jeg sitter rett bak gutten jeg elsker,men aldri kan få tilbake..
8 kg lettere og 5 dager senere sitter jeg her og skriver ned akkurat hva jeg føler. Det er som medisin for meg. Jeg har ikke spist på 5 dager omtrent, var altfor tynn fra før og har nå gått ned 8 kg,ser ikke bra ut. Jeg har grått i 3 dager i strekk.. Nærheten og intimiteten i vårt kjærlighetsforhold ga meg styrke og god selvfølelse, men når dette ble brått tatt bort fra meg,kom fort tanken om at jeg ikke orket å leve uten dette, orker ikke leve uten akkurat HAN! Jeg har vært langt nede, en stund ville jeg rett og slett ikke leve lenger. Men alt på grunn av de utrolige vennen jeg har,har jeg kommet meg over ''vil ikke leve lenger'' stadiet. Det er sikkert over 100 stk som har snakket til meg,støttet meg og sagt så mye fint til meg. Det er så godt å vite at jeg har så mange rundt meg når jeg er så langt nede.. Jeg har stadier hvor det går veldig opp og ned nå. Jeg kan være helt i hundre og være kjempe glad med vennene mine, eller så kan jeg være helt nede og bare gråte uten stopp. Jeg har lest mye tips jeg gjør for å komme meg fortere ut av denne sorgen, for det gjør virkelig vondt. Jeg og eks-kjæresten min er fortsatt gode venner, iblant finner vi på ting sammen og det hender vi ringer hverandre bare for å snakke. Han er min bestevenn.. Eller han var hvertfall.. nå i det siste har det hendt ting jeg ike helt klarer å forstå. Det som knuser meg er at han tydeligvis har så lite respekt til meg at han flørter rundt med en annen jente i klassen vår. Det viser seg at på nyttårsaften hadde han vært med denne jenta og noen fler og de hadde fått god kontakt, for første gang.. Tenk hvis jeg hadde fått tak i han, da hadde han ikke fått så god kontakt med denne jenta, da hadde det ikke endt slik. Det er min skyld! Jeg har snakket med han om dette, og sagt at hvis det er slik at han har følelser for henne på noen måte har jeg fått lov til å bytte skole av mamma, jeg klarer ikke se på han og en annen jente hver dag i ennå et halvt år.. Mamma er min største støtte, hun er så god å ha, hun kan fortelle meg sine egne erfaringer og råd.. Jeg hadde ikke klart meg uten henne. Etter alt dette viser det meg hva slags person han egentlig er og hvor lite han bryr seg om mine følelser. Virker rett og slett som om han gir blaffen. Hvorfor skal jeg alltid være der for han, når han kan finne på å gjøre noe slikt mot meg? Hvorfor skal jeg være bestevennen hans da? Det akter jeg rett og slett ikke lenger.. Jeg er ikke en person som han gjør det slutt med, og som han bare kan ringe når han føler for det det fordi han er lei seg, når han behandler meg slik. Han kan ikke leke med følelsene mine. Jeg fått falske håp,håp jeg ikke vil ha engang. Jeg elsker han fortsatt,men jeg vil ikke! Jeg vil ikke..vil alt skal gå vekk,langt vekk! Det er ikke riktig.. Jeg har begynt å tenke på det negative nå, alt det negative ved han.. Og den nye siden han har vist av seg selv til meg nå i det siste er en person jeg overhode ikke vil ha noe å gjøre med lenger. Hvor trist som det føles kan jeg ikke la han behandle meg slik. Kan jeg det? Jeg har bare tiden på å fjerne sorgen nå,være sterk og ikke falle ned i kjelleren igjen. Jeg skal komme meg igjennom dette. Dette er første gangen, men sikkert ikke den siste, blir redd av tanken,men slik er livet. Alle har opplevd en form for sorg i forskjellig grad. Jeg skal fortsette og leve livet så godt jeg kan med alle mine gode og ekte venner! - Hege 16 år |
|
| Din klage: Gud som jeg savner deg..... |
| Nick / Navn: | Ulykkelig |
| Din klage:
Vi hadde snakket i måneder på msn, ble kjempe gode venner. Det ble slutt med deg og kjæresten din. Så møttes vi på fest for første gang,siden du bodde langt unna. Var ikke planlagt,men fra den helgen var vi sammen hver eneste helg. Jeg likte deg så godt,du var så kjekk og snill. Og en fin personelighet. Men alikevel så følte begge to at det var noe som manglet, enda så mye vi skulle nske det fungerte. Den lille gnisten var ikke der,den som alle par må ha. Vi snakket lenge natt til søndag. Og fant tu at vi nok heller burde være venner. Vi kunne jo ikke fortsette og ha det sånn, føle at noe viktig manglet. Vi holdt rundt hverandre og gråt forid vi begge viste det var rett og slå opp. Selv om vi var glad i hverandre.
Tror ikke jeg hadde vært sikkelig forelsket i deg heller,enda jeg håpet det ville komme. du er jo en utrolig herlig gutt på alle måter. det er så trist og vite at du aldrig skal holde rundt meg lenger.Sovne i armene dine. ha utrolig deilig sex med deg. Hre deg humre enig i ting jeg sier. Får nok ikke sett dge stor pga avstanden,men jeg glad vi fortsatt er venner. Du betyr så mye for meg. Er så deilig og vite at du fortsatt ønsker og vøre der for meg vennen min. Kommer til og savne og være sammen med deg,selv om vi ikke passet sammen som kjærester. dumt at dne perosnen man finnr alt man ønsker seg i, viser seg og ikke være det rette. alikevel ble det en fin slutt på det. Er uansett vondt. Kommer ikke til og finne en som deg. Glad i deg bestevennen min <3 |
|
| Nick / Navn: | Heartbroken |
| Bosted: | Drømmelandet |
| Din klage:
Jeg sitter her,skriver,skjelver og gråter.Tenker på deg og gråter enda mer.
Jeg vet at det aldri kan bli oss Geir,men jeg savner deg så mye.Jeg vet at vi er forskjellige,men samtidig banker hjertet mitt for deg. Vi datet en periode etter å ha møtt hverandre i fjor jul.Du var gal etter meg!Jeg hadde følelser for en annen,men du gav deg ikke.Du sa du ville satse på meg.Du sa du hadde fått dypere følelser for meg enn forventa. Litt etter litt slapp jeg deg inn i hjertet mitt. Jeg som alltid hadde vært redd for å åpne meg,åpnet opp. Jeg må nok innrømme at jeg merket hvor forskjellige vi var fra første stund.Det jeg savna mest var de gode samtalene.Du lo og tøysa hele tida og jeg kunne sjelden snakke alvorlig med deg.Det savna jeg. Men i senga var vi som skapt for hverandre.Etter en vond opplevelse da jeg var 17 var jeg redd for å kle meg naken både fysisk og psykisk. For deg gjorde jeg begge deler.Jeg fikk et håp om at jeg kunne få meg min første kjæreste!Men den gang ei.Etter en stund fikk du mørke tanker om oss,dvs. du ble bekymra for at vi var FOR forskjellige til å ha et livslangt forhold.Foruften var vel kanskje ening,men hjertet var ikke det.Jeg ville ha deg! Så slutta vi å date,du visste ikk hva du ville,men vi fortsatte å møtes og sengekosen var himmelsk.Jeg sier kos for samleie var det lite av.Men du var så god:øm,kjærlig,tolmodig og sexy.Jeg elska å kose med deg!Ligge inntil den varme kroppen din! Jeg hatet imidlertid å gå i uvisshet og krevde svar.Det skulle jeg kanskje ikke ha gjort. Jeg brøyt kontakten flere ganger.Men å gi slipp er dessverre ikke min sterke side. Det som er så jævlig nå er at jeg var med deg hjem i går etter et middagsselskap.Det var faktisk det samme selskapet hvor vi møttes i fjor. Vi koste oss,hadde sex,dusja sammen,etc..,men plutselig så var det stopp.Du hadde begynt å treffe en annen og nå angra du på at jeg var hos deg!Det var utrolig vondt å høre.Jeg ble bedt om å gå,uten engang å ha spist frokost. Nå er du på hytta,muligens med henne.Jeg tenker kun på DEG.Jeg savner deg,gråter,skriker nei nei og vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har så lyst til å være sammen med deg!Tenk at jeg aldri får holde rundt deg igjen!Tanken er uutholdelig. Jeg savner deg,Geir. Nusse |
|
| Nick / Navn: | Vestlandet |
| Bosted: | sogn og fjordane |
| Din klage: Du utnyttet meg. Sa du trengte bare litt tid...og tiden gikk. Vi kunne ikke bli kjærester før du var sikker. Et halvt år gikk, så takket jeg for meg. Men du klarte ikke å la meg være i fred og halte meg inn i igjen. Tiden gikk..det var gått et år. Så sviktet du meg da vi skulle møtes en dag. Så sa du at du ikke ville være sammen med NOEN.Det viste seg at du møtte en annen bak ryggen min. Gjennom internett. Internett ødelegger utrolig mye egentlig.Kunne du bare latt meg være i fred, så hadde jeg kommet over deg før. Nå feirer hun jul med deg og dine barn, sammen med sine barn Utrolig lett å bytte ut...Du er en drittsekk uten sidestykke, Torbjørn. Lyver. Knuser selvtilliten til andre, tyner og torturerer. En dag skal jeg nok tilgi.. | |
| Nick / Navn: | marikken |
| Din klage: hvorfor gjorde du det mot meg! du elsket meg, du sa det ihvertfall, og nå sier du du ikke gjør det lenger! hva skal jeg tro?! har du lurt meg?! Jeg savner deg sånn og jeg skammer meg over det! Jeg mistet barnet vårt, men du gav meg ingen trøst da heller! jeg ville ofre alt for deg! men du valgte jobben. | |
| Nick / Navn: | marikken |
| Din klage: hvorfor gjorde du det mot meg! du elsket meg, du sa det ihvertfall, og nå sier du du ikke gjør det lenger! hva skal jeg tro?! har du lurt meg?! Jeg savner deg sånn og jeg skammer meg over det! Jeg mistet barnet vårt, men du gav meg ingen trøst da heller! jeg ville ofre alt for deg! men du valgte jobben. | |
| Nick / Navn: | Mille |
| Din klage: jeg gjorde ALT. jeg gav alt for at det skulle funke! jeg er så sint og har det så vondt! JEG hater deg.. du lurte meg! | |
| Nick / Navn: | ... |
| Bosted: | ... |
| Din klage: Hva er det som feiler deg egentlig?? Det var du som ikke ville mer.. Og det er du som tar kontakt med meg hele tiden. Hvorfor? Du vet at det gjør ting verre for meg. Da må jeg sitte der og snakke med deg mens alt jeg tenker er "Der sitter alt jeg ikke kan få". Og hva i helvete var det i helgen da?? Visste jeg aldri skulle blitt med da vennen din spurte meg, men nå ble det sånn. Så sitter du der og prøver deg, spør om du kan få et kyss. Jeg spurte deg hvorfor, og du svarte "Vil du ikke?". SELVFØLGELIG vil jeg, det var DU som ikke ville noe mer. Så begynte du med forklaringer, at du merket det var noe når du så meg igjen. Bare tull for å prøve å få deg noe. Kunne du ikke gjort det med noen andre? Du vet hva jeg føler for deg. Da du på søndagen faktisk hadde den samme holdningen var det jubel i kroppen min. Men jeg ser jo nå at det bare var drit alt du sa.. Du som alltid bare har vært ærlig med meg, og gjort alt på en fin måte.. til og med da du sa du ikke ville mer... så har du bare vært en dritt hele veien likevel. la meg være i fred så jeg kan komme over deg. | |
| Nick / Navn: | sos |
| Bosted: | vest-agder |
| Din klage:
Fy faen, for en jævlig følelse!!!!!!!!!!!!!! Nedverdigelse, skam, smerte og sorg. Jeg hater deg for at du får meg til å føle mmeg så liten og svak som dette. Det er du ikke verdt. Latterlig, jeg er vverdt hundre av ditt slag. FUCK YOU! |
|
| Nick / Navn: | Roger |
| Bosted: | Tønsberg |
| Din klage: Jeg savner deg så kjempe mye! over 1 år siden det ble slutt, vi lå i senga og.. faen.. klarer ikke skrive engang.. jeg hater meg selv! Hvorfor!!?? jeg kan ikke huske nesten en dag som jeg ikke har grått. og det er over 1 år siden.. Ho har.. Jeg bare gråter og gråter. Spiser ikke. Mister jobben snart. Tenker bare på deg Line. Tenker flere ganger på selvmord, men det klarer jeg ikke.. Hadde ikke jeg hatt film i livet mitt, et mål å bli filmregissør siden barneskolen hadde jeg ikke klart noenting. liggi i senga hele dagen, stirret i taket, tenkt på deg. Jeg Hater deg fordi du ikke vil ha meg tilbake! Din jævla bestevenn!! savner deg så utrolig mye bare. Jeg savner minnene våres. jeg savner lukta di. Tårene triller nedover kinnene mine hver dag. klarer ikke å holde de tilbake selv når jeg er blant folk ute.. Jeg elsker deg. og jeg skal bygge slottet vårt! en dag får jeg deg tilbake. en dag vil du si jeg elsker deg til meg. | |
| Nick / Navn: | ... |
| Din klage: Jeg har egentlig ikke noe å klage over, men har et savn som er stort. Selv om jeg ikke angrer på at jeg slo opp, får jeg vondt i magen over hvor lei deg du ble.. Jeg savner deg. | |
| Nick / Navn: | "Pia" |
| Bosted: | Fredrikstad |
| Din klage: Jeg har det så vondt.. Det er over et år siden det ble slutt, og det var til og med jeg som slo opp. Men jeg angrer så fryktelig, og har gjort det lenge. Hva kan jeg gjøre? DU har ny kjæreste. Du er over meg. Jeg blir faktisk fysisk dårlig når jeg ser hun skriver om deg på Facebook.. Det er det verste jeg har vært med på. Hvorfor kastet jeg bort det fineste i livet mitt?? Hvorfor stoppet ingen meg? Hvorfor kjempet jeg ikke litt bedre for forholdet vårt? 4 1/2 år.... Jeg tror jeg aldri kommer over det.. Jeg gråter.. Kommer aldri til å finne noen andre å elske.. Og ingen vil noengang måle seg med deg.... Fy faen så vondt det er........ | |
| Nick / Navn: | Ensom igjen |
| Bosted: | Nordover |
| Din klage:
Jeg husker den dagen du begynte på jobb, da vi hilste på hverandre. Jeg syntes du var pen, men tenkte bare at det var nok ei jente jeg ikke hadde en sjanse i havet på.
I tiden som fulgte hadde vi mange jobboppdrag sammen, du sjarmerte meg mer og mer for hver dag som gikk, med din energiske væremåte, morsomme latter og det konstante gode humøret. Første gang jeg mistenkte at du også var interessert i meg var da vi var på jobb, og du spurte om vi ikke kunne dra hjem til meg i pausen. Du ville bare se leiligheta mi sa du. Etter denne turen utvidet kontakten seg til etter arbeidstid også. Msn, facebook, meldinger, jeg har aldri vært så oppglødd som jeg var i den perioden der. Jeg visste at noe var på gang, for du viste bare mer og mer interesse i alt jeg gjorde og sa. Og jeg prøvde å gjøre det samme, for jeg var minst like interessert som deg, om ikke mer. Så fulgte 2-3 kvelder når du var på besøk her, vi så film og spiste sammen. Jeg husker at når vi satt i sofaen sammen var det ren tortur og se på deg, jeg ville bare holde deg, kysse deg og si at jeg var glad i deg. Men jeg tvang meg selv til å holde tilbake, jeg var så redd for å ødelegge dette. Helga etter det siste besøket ditt kan beskrives som den lykkeligste i hele mitt liv. Du var på besøk her igjen, denne gangen spurte du om vi ikke skulle drikke litt sammen. Jeg hadde egentlig ikke lyst, men da du sa at da måtte du bli her over natta hvis du drakk gikk jeg med på det. Jeg sa at jeg kunne sove på sofaen, så kunne du sove i senga mi hvis du ville. Du prøvde å diskutere, men jeg ville ikke høre snakk om det, for meg var det viktig å være litt gentleman. Så drakk vi litt, koste oss, hadde det gøy, og vi ble vel begge litt småfulle. Når tiden kom for å ta kveld husker jeg at vi begge var veldig nølende og usikre om hva vi egentlig kom frem til. Ikke husker jeg om det var meg eller du som tok iniativet til å si det, men det endte med at vi sov sammen i senga mi den natta. Følelsen av å høre deg spørre om jeg ikke kunne holde rundt deg da vi skulle legge oss var ubeskrivelige. Jeg har aldri sovet så godt, og så dårlig samtidig i mitt liv. Da jeg våknet lå du og så på meg, jeg så bare tilbake. Sånn lå vi, lenge, jeg skulle ønske at det aldri tok slutt. Jeg hadde så lyst til å kysse deg, og jeg tror du hadde lyst til det samme, men jeg fikk meg ikke til å gjøre det av frykt for å presse deg, ødelegge den beste stunden i mitt liv. Vi sto opp og spiste sammen, slappet litt av, før du sa at du burde kanskje dra hjem. Jeg ble litt lei meg, men tok det ikke så ille siden jeg visste at dette kunen være starten på noe stort. Da vi sto i gangen og skulle si hadet til hverandre klarte jeg ikke mer. Du sto der, og så så ufattelig søt og forventningsfull ut at jeg gikk litt fremover. Da ga du meg en klem og sa t du hadde hatt det så trivelig sammen med meg. Da tok jeg sjangsen og kysset deg. Det var et kjapt kyss, men du smilte, nesten litt overrasket og så kysset du meg tilbake. Så sa du hadet og dro. Etter at jeg hadde lukket døra etter deg holdt jeg på å tryne ned trappa, fordi jeg klarte ikke å stå stille i gangen. Jeg var så overlykkelig at jeg sto der å nesten smådanset. Aldri i mitt liv har jeg vært så forelsket før, i noen. Uka etter skjedde det noe som holdt på å ødelegge meg. Jeg husker enda meldinga du sendte den mandagen etter helga. Du følte at ting gikk for fort, på dette tidspunktet visste jeg at du hadde vært i vonde forhold før og var usikker. Jeg forsikret deg om at jeg aldri ville finne på å såre deg, ord som jeg mente, og fortsatt mener. Da vi møttes på jobb samme dag sa du at du fortsatt likte meg, men at vi bare måtte ta det litt rolig. Jeg sa at det var ingen hast, jeg likte tingene som de var. Nok en gang smilte du, og jeg kjente lettelsen bre over meg, for jeg visste at vi kunne fortsette. Dagene gikk, stemningen var på topp. Og så, torsdagen før helga der vi hadde avtalt at du skulle være hos meg skjedde akkurat det samme. Du sa til meg på msn at ting igjen gikk litt fort. Jeg prøvde å få frem ord, men klarte ikke å skjule skuffelsen. Det var så tungt å sitte å se at jenta jeg har blitt så glad i nærmest satt å tvilte. Jeg sa at vi kunne bryte hvis hun følte at dette ikke funket, jeg tenkte at så lenge du er lykkelig er det det viktigste. Jeg driter i meg selv. Det sa du at du ikke ville. At jeg ikke hadde noe å bekymre meg over, at du av og til bare fikk sånne "anfall". Jeg aksepterte det nok en gang, for jeg visste at du har hatt det litt vanskelig for noen år siden. Tiden etter det siste utrbruddet var ren lykke. Du var hos meg stort sett hele tiden. I tilegg jobbet vi sammen, jeg hadde deg i nærheten stort sett hele tiden. Jeg vet ikke om kanskje det er årsaken til bruddet som kom senere, men sånt tenker man ikke på da. Jeg var i ekstase over deg. Jeg var så forelsket i deg at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg til tider. De gangene du ikke var hos meg på kveldene gjorde jeg ikke annet enn å tenke på deg, savne deg. Heldigvis hadde vi nesten kontinuerlig kontakt over sms eller lignende. Dagene gikk og det ble bare bedre og bedre. Vi, og spesielt du begynte å snakke om fremtiden, så smått med å legge planer. Videre utdannelse sammen, leilighet..til og med unge. Jeg må innrømme at jeg ble litt skremt over det, men samtidig vanvittig spent. Jeg visste at jeg ville ha deg, tanken på å kanskje kunne dele resten av livet mitt med deg overgikk bare den allerede så jævlig tunge lykkerusen jeg hadde. Vi er enda begge ganske unge, men det dreit jeg i. Jeg har aldri vært interessert i å være en rundbrenner. Jeg vil bare ha noen å dele livet med, jeg vil dele det med deg. Denne lykke varte i vel 1 måned, før vi en kveld bestemte oss for at nå var det offisielt. Vi var sammen. Kjærester. Da hadde ryktene svirret på jobb en stund, men inntil da hadde vi benekta alt. Jeg har aldri, aldri vært så stolt i mitt liv, som den dagen du fortalte en av våre medarbeidere at vi var kjærester, mens jeg satt der. Jeg satt bare der å smilte, høy oppe på en sky. Et par uker med ren lykke fulgte, jeg følte det i alle fall sånn. Hva som skjedde etter det har jeg ikke klart å skjønne. På dette tidspunktet hadde du nærmest flyttet inn hos meg, mens du var på jakt etter ny leilighet. Klemmingen, kyssingen og humøret ditt dabbet rett og slett av. Det ble mindre og mindre for hver dag. Til slutt var det såvidt jeg fikk ta i deg. De siste to ukene følte jeg meg som om jeg bare var i veien, og de gangene du kysset meg var det akkurat som om du gjorde det bare slik at jeg skulle bli fornøyd å slutte og klenge på deg hele tiden. Det var de to hardeste ukene i mitt liv. Jeg gråt flere ganger når jeg var alene, jeg gråt til og med en kveld mens du lå bak ryggen min i senga. Jeg var så redd for å miste deg. Jeg spurte flere ganger om det var noe galt, men du benektet det hver gang. Men jeg visste at noe var galt, men jeg turte ikke ta det opp i fall det skulle bli en krangel og ting ville bli verre. Jeg klarte heller ikke å se noen sammenheng, humøret ditt hadde vært som en jojo i disse to ukene. En dag satt du å la fremtidsplaner, en annen dag var du totalt avisende. Sånnn holdt du på, mens jeg satt der som en idiot og lurte på hva i svarte var det som foregikk. Det var ren lidelse å se jenta jeg var like forelsket i som på dag 1 skli fra meg sakte. Det var som om jeg løp som en gal, men aldri klarte å ta deg igjen. Helga før bruddet er som brent inn i sinnet. Vi hadde vært på fest sammen. Jeg danset til og med sammen med deg, enda jeg er mest sannsynlig den verste danseren verden har sett. Jeg gjorde det bare for deg, selv om jeg aldri har vært så flau før. På et punkt satt vi to alene litt utenfor resten av gjengen på festen, og jeg la armen min rundt deg. Du ba meg slutte, fordi du mente vi så så usosiale ut. Jeg ble så ufattelig såra da, jeg ville jo bare vise til både deg og alle andre at du var min, at jeg var glad i deg. Det var som å få en springskalle rett i fleisen. Da vi kom hjem gjorde du det verre. Du spurte om det var ok at du sov på sofaen, fordi senga var så liten og at du ikke var vant til å sove så trangt. Det var aldri et problem i begynnelsen. Hva skulle si jeg si? Jeg sa det var greit fordi jeg ville ikke gjøre vondt verre. Men da jeg hadde lagt meg, alene, så gråt jeg meg i søvn. Dagen derpå fikk vi besøk av en av dine venninner, hun skulle overnatte. Det var litt kjølig temp mellom oss den dagen, men likevel ga du meg en slengkyss bak ryggen på henne. Du virket glad. Nok en gang ga du meg forhåpninger på at dette var noe som ville gå over. Så kom kvelden, og vi skulle legge oss. Siden vennen din måtte sove på sofaen hadde du ikke noe annet valg enn å sove sammen med meg. Vi lå lenge våkne, før vi endelig la oss til å sove. Du sa at du var glad i meg da du hadde lagt deg til å sove. Jeg sa at jeg var glad i deg også, og så spurte jeg om alt var i orden, jeg spurte om du var sur. Du sa at alt var i orden. Dagen etterpå gikk greit, humøret til begge var ok. Vi var til og med innom foreldrene mine denne søndagen, du fikk hilse på fatteren for første gang. Alt virket fint, vi kom hjem, spiste god mat og slappet av. Så kom kvelden, og nok en gang spurte du om det var greit at du sov på sofaen. Du så på meg at jeg ble lei meg, men jeg benektet dette av nok en gang i frykt for å gjøre vondt verre. Jeg la meg alene igjen, og gråt meg stille i søvn. Så kom mandagen jeg aldri, noensinne vil glemme. Det var ampert på morgenen, jeg var enda lei meg og du virket innesluttet og stille. Vi kjørte på jobb i lag, og fant ut at vi skulle ut på oppdrag sammen. Vi kom frem til plassen og begynte å arbeide. Jeg prøvde å gjøre stemningen bedre ved å finne et morsomt bilde på internett. 10 minutter etterpå, rett før vi skulle ta lunsj, så kom det. Du sa at jeg ikke måtte bli sur, men om det var greit at vi bare var venner fra nå av. Jeg tror ikke jeg tenkte noe akkurat da, jeg så bare verden rase sammen foran meg akkurat da. Samtidig kjente jeg hjertet mitt bare falle ned i mellomgulvet. Du prøvde å forklare at det hadde dabbet av i det siste, og jeg måtte jo ha merket det. Jeg sa ja, jeg hadde merka det. Jeg svarte nærmest i enstavelsesord. Det som gjorde at jeg holdt på å eksplodere var at du pratet om dette som det ikke var noen "big deal", det hørtes i alle fall sånn ut. Å høre jenta som på så kort tid har blitt den viktigste personen i mitt liv, som jeg gladelig kunne dødd med et smil om kjeften for, si og snakke sånn, det blir jeg aldri å glemme. Jeg var nærmest i sjokk i minuttene etterpå, jeg sa ingenting med mindre hun spurte. Til slutt ville jeg bare bort derfra. Så jeg sendte henne tilbake til jobb, mens jeg sa at jeg kunne jobbe alene her i dag. Da hun var dratt ga jeg faen i alt og dro rett hjem. Jeg skulket jobben, uten å si et pip til noen. Jeg kom hjem, akkurat samtidig som du sendte meldingen om at du kom å hentet tingene dine senere på dagen. I stedet for å spise lunsj denne dagen, brukte jeg lunsjen på å pakke ned sakene dine. Da jeg nevnte til deg at alt var pakket virket det som om du nærmest ble sur, og du ba meg ikke rote i klærne dine. Akkurat som om jeg var en eller annen pervers fremmed som bare ville stå å rote i undertøyet ditt. Sannheten er at den tanken slo meg ikke et eneste sekund engang. Akkurat når jeg trodde du ikke kunne såre meg mer enn det du hadde gjort, så dro du meg faen meg enda lengre ned i møkka. Jeg svarte at det hadde jeg ingen planer om. Til svar fikk jeg melding om at du ville at vi skulle ta dette på en mest mulig profesjonell måte, med tanke på jobb spesielt. Vi skulle jo fortsatt jobbe sammen. Den meldingen orket jeg aldri å svare på. Nå er det natt til lørdag etter denne mandagen. Jeg har grått meg i søvn hver kveld, og gruet meg til å komme hjem alene hver dag etter jobb. Jobben, som før var til bry for meg, pga alle drittoppgavene man får der, er nå redningen. Den får meg til å tenke på andre ting. Men med en gang jeg kommer hjem så kommer tankene, depresjonen. Nok en gang sitter jeg mutters alene og lurer på hvordan jeg skal klare meg alene. Det er ikke gått en uke engang, og jeg føler meg allerede mer ensom enn det jeg har gjort noensinne. Uka har vært tung, vi har ikke sagt et pip til hverandre. Selv om jeg prøver, klarer jeg ikke å være sur på deg. Jeg elsker deg så høyt at jeg får meg ikke til å være forbanna, selv om jeg vet at jeg har rett til det. Hver gang jeg har sett deg på jobb, hører latteren din, ser det nydelige smilet ditt så er det som om noen slipper en stein på brystet mitt. Du ville være venner, men jeg får meg ikke til å prate med deg. Det gjør så ufattelig vondt. Jeg vet ikke hvor mange ganger i løpet av uka jeg har hatt lyst til å bare gjøre slutt på alt og ta livet av meg, jeg har mistet tellingen. Til kompiser har jeg klart å holde maska, gitt inntrykk av jeg har det ikke vondt, jeg er bare skuffa og forbanna. Sanneten er noe helt annet, jeg er helt knust. Jeg har vært langt nede denne uka at jeg faktisk har blitt fysisk dårlig, konstant mageknipe og et rent tap av krefter. I tillegg får jeg gråteanfall hele tiden når jeg er alene hjemme. Jeg felte ikke en tåre når barndomskompisen min gjennom 12 år døde og ble begravet. Fordi menn gråter ikke, sånn har kulturen vært i kompisgjengen min opp gjennom åra. Så kommer du noen år etterpå, og gir meg de lykkeligste 2 månedene av mitt liv, før du river ned alt sammen. Nå er jeg bare et skjelvende og gråtende vrak, som ikke vet hva jeg skal gjøre. Vi snakket litt sammen i går rett før vi tok helg fra jobb. Første gang siden mandag. Du sa du var glad i meg og ga meg en klem, jeg klarte ikke å gjøre annet enn å gjenta det du sa. Du var så god, du luktet så godt når du ga meg klemmen. Jeg holdt på å bryte sammen der og da. rett etterpå sa du igjen at du var glad i meg, da svarte jeg at det ikke var på samme måte uansett. Du gjentok bare at du var glad i meg. Etter det gikk jeg med en klump i halsen til jeg dro hjem. Når jeg kom hjem brøyt jeg totalt sammen, fullstending kollaps. Jeg gråt, gråt og gråt til jeg sovna av på sofaen. Når jeg sto opp gråt jeg enda mer, og det er det jeg har gjort og fortsatt gjør av og til mens jeg skriver dette. Det du sa på jobb bekreftet liksom at det var over, det er slutt. Du vil ikke ha meg mer. Jeg er blitt redusert til en som kanskje var den personen som gjorde deg mest lykkelig i starten til bare en i gjengen nå. Og det er uten at jeg vet hvorfor. Du sa på mandagen at det var ikke meg, det var deg. Du var bare ikke klar for et forhold. Jeg nekter å tro at det bare er deg, noe må jeg ha gjort...men jeg vet ikke hva. Jeg gjorde alt for deg, klagde aldri, selv om du noen ganger kom med noen rare forslag. Så lenge du var sammen med meg var det helt greit for meg. Jeg trodde det var nøkkelen til et lykkelig forhold. At det holdt å vise at jeg var glad i deg, være sammen med deg og gi deg masse komplimenter. Men det gjorde det altså ikke. Jeg har hatt det tungt opp gjennom åra før jeg møtte deg. Jeg har vært ensom. Du var min første som jeg kunne kalle for min kjæreste. Jeg har mistet mange kjentfolk og til og med en av mine beste kompiser, jeg har sett en person blø ihjel foran meg - likevel rammet dette meg hardest av alt jeg har opplevd. Jeg har aldri turt å snakke ut om hvor ensom jeg har vært, i frykt for å virke for pinglete. Jeg føler at jeg har taklet det bra uansett, men når du kom å ga meg forhåpninger at en som meg kunne få noen så vakker, søt og snill som deg, og så rev du alt ned igjen toppet det seg. Til og med en kompis av meg, som er den mest kresne personen jeg kjenner når det kommer til jenter, sa at du var søt. Jeg var så stolt over deg når han sa det. At jeg, den som mest sannsynlig ville ha gått ensom resten av livet hvis det ikke hadde vært for deg, fikk noen som deg. Selv om det bare varte i to alt for korte måneder. Jeg vet ikke om det er noen sjanse for at du finner tilbake til meg, kjenner jeg meg selv rett er jeg ikke så heldig. Jeg vet egentlig ikke hva som er tyngst, tanken på at jeg kanskje er ensom resten av livet igjen, eller tapet av deg. Jeg tror begge deler er like tungt egentlig. Jeg både gruer og gleder meg til jobb på mandag. Gruer meg for at du er der, at jeg må se deg, smilet ditt, den deilige lukten fra deg, og vite at jeg kan bare se, men ikke røre, ikke gjøre det jeg virkelig har lyst til, holde deg, kysse deg..det blir et helvete. Samtidig gleder jeg meg til å jobbe, gjøre ting som får meg til å tenke på andre ting. Nå gjelder det bare å overleve helga, dette blir den første helga alene uten deg på nesten 2 måneder, jeg gruer meg allerede hvis det fortsetter sånn som det er nå. Jeg skulle bare ønske jeg visste hva jeg gjorde for at det endte sånn. Luktet jeg vondt? Er det klærne mine? var det noe jeg sa? Noe jeg gjorde? Ikke fysisk tiltrekkende nok lenger? Jeg håper nesten at du en dag kommer over dette innlegget og leser det, du vil nok skjønne hvem som har skrevet det og hvem det gjelder. Kanskje du gir meg et skikkelig svar da? Jeg blir nok ikke å komme over dette med det første. Jeg elsker deg så ufattelig høyt, og vil gjøre alt for deg. Takk for alt..jenta mi. |
|
| Nick / Navn: | hopeless |
| Din klage:
Hadde gitt alt for å bli forelska igjen.
sånn at jeg kan glemme deg for godt. |
|
| Nick / Navn: | hopeless |
| Din klage:
Hadde gitt alt for å bli forelska igjen.
sånn at jeg kan glemme deg for godt. |
|
| Nick / Navn: | meg |
| Bosted: | oslo |
| Din klage: det er som om man har mistet livet sitt. mistet ankeret og bare driver avsted, uten retning, uten mål. det verste er vel den makten du har over meg - at du kan forandre livet mitt så fullstendig, bare ved å si at du ikke vil ha meg lenger. | |
| Nick / Navn: | banglA |
| Bosted: | kløfta |
| Din klage:
Jeg føler meg ensom selv om du er her enda. Jeg føler at jeg er alene om kjærligheten og at du bare driter i meg , du har sagt at jobben din betyr mer enn meg det som en kniv i hjertet. du driter i meg og vil heller være med alt og alle unntatt meg du kommer når du føler for det ,og ikke har noe å gjøre.. du var nydelig i starten og ville bare være med meg nå driter du meg ,og lar meg sitte igjen..
du fårstår ikke noe.. du vil ikke forstå. du gjør alt annet en at vi kan være sammen bare oss 2..hva er vitsen at vi er sammen ,når du få meg at føle at jeg er sammen med meg selv.. vær gang jeg ringer , så får jeg den frekke tonen''hva'' du har ødelagt meg, du har ødelagt hjertet mitt , du er en idiot !!!!! |
|
| Nick / Navn: | Ole Martin |
| Bosted: | Haugesund |
| Din klage: Eg ble forelsket i en jente noen år yngre enn meg hun 30 og jeg 42.Eg falt pladask for henne men hun forstod det ikke med en gang jeg har nå vært forelsket i henne i 2 år og hun har vist sine følelser til meg gjennom samtaler og slikt. Nå er eg vrak hun som hadde vært single hele sitt liv, det måtte en sykepleier til for henne.Jeg har gått fra forelskelse til sorg hun var alt for meg.Nå gråter jeg og jeg gråter ofte.Det er ingen sin feil ikke hennes ihvertfall. Men jeg mistet søvnen ble deprimert og suicidal, alt jeg tenkte var henne fra jeg stod opp til jeg sovnet. Pleide å holde rundt 2 puter for å prøve å føle henne jeg sovner enda med armene rundt putene. Men en ting er jeg sint for att hun lekte med meg følelsesmessig og det er farlig, jeg begynte å gå til prostituerte for de krevde ingenting igjen bare 1500 for en time,jeg gikk til de for å kjenne varmen fra en kvinne, høres litt dumt ut men jeg fikk dårlig samvittighet overfor henne ble litt sjalu på denne sykepleieren han stakk jo av med en jente jeg hadde hatt og har i mine tanker dag og natt.Jeg føler ingenting nå bare en smerte og litt lettelse men jeg kommer til å gråte i kveld også.Jeg har kjærlighetssorg og den vil vare for jeg ser denne jenta og han sykepleieren hver dag så og si, hvordan skal jeg klare dette da når de er hele uken rundt meg, hvordan ser de på meg og jeg trenger å få henne ut av systemet det går ikke når de jobber rundt meg, ganske umulig spør du meg.Jeg kjenner ingenting nå har bare sjalusi tanker og sinne tror jeg.Hvor langt kan en lure seg selv egentlig, er det en knapp obs kjærlighetssorg slå av.Jeg har enda suicidale tanker har tross alt en bipolar lidelse, skal ikke mye til da for å falle ned i bunn med kjærlighetssorg skulle ha ønsket att noen støttet meg skriftelig.Jeg er ute å kjøre på mange måter jeg trenger støtte men har ingen venner ingen til å støtte meg.Leste en artikkel på nettet innlegget het syk av kjærlighet tror jeg.Det minner mye om det maniske og depressive og jeg har jo den lidelsen konstant blir ikke kvitt den.Jeg liker ikke denne følelsen av å ha blitt lurt av mine tanker og følelser. | |
| Nick / Navn: | ååå |
| Bosted: | langt nede |
| Din klage: Var forberedt på det, trodde jeg skulle takle det helt fint. Men den gang ei. Greit, vi var ikke et par. Men jeg hadde begynt å få følelser for deg nå. Dessuten har det vært DU som snakket om forhold og følelser, ikke meg!! Så kommer du med "Beklager, har ikke de følelsene jeg trodde jeg begynte å få". Da burde du kanskje tenke litt mer over hva du sier og hvilke signaler du sender ut. "Men håper vi fortsatt kan være venner......?" Jada, for all del. Enda en klisje. Takk skal du f*** meg ha! :) | |
| Nick / Navn: | Heidi |
| Bosted: | Oslo |
| Din klage: Jeg har hatt sorg i 5 år nå !!! Kommer meg ikke over han!!! De sier at "vær sammen med venner" Men hva skal jeg gjøre når alle mine venner kjenner han og liker han sååå godt ? Jeg blir da påminnet om han hver dag. Jobber sammen med han. og jeg er ulykkelig forelska. Mine venner har ikke peiling på hva jeg føler om han,og det skal de aldri få vite heller, fordi dette er flaut. Hva skal jeg gjøre? Han må jo være den rette når jeg har orket å holde ut i 5 år med å like han. HAN har gitt myyye oppmerksomet til meg og liker meg som person, og vi var mye sammen før, men aldri noe mer mellm oss. EN person kan vel aldri gidde å være betatt og forelska i en annen i 5 år uten at den har fått positive tilbakemeliger fra han? Jeg vil gjerne videre,men ikke lett når jeg prioriterer han framfor meg selv. Vil ikke slutte jobben fordi da er han iallefall ute av mitt liv..Gruer med til den dagen.. Blir FRYKTELIG TRIST når jeg tenker på hvor heldig hun dama er som får han. De verker langt inne i sjelen min. Plutselig en dag ser jeg han aldri mer igjen og skal ikke le sammen med han mer. Det gjør så vondt. Savner han når han ikke er tilstede og når jeg ser han tør jeg ikke være meg selv. Hvordan skal det gå den dagen jeg endelig slutter jobben og aldri skal jobbe mer med han? Hvorfor kan ikke han savne meg som er så glad i han? Hvorfor bryr han seg ikke mer om meg ? Klarer ikke å konsentere med over skolearbeidet og eksamen når jeg vet at jeg er på vei ut og vekk fra denne jobben og han.. Har nemlig bestemt meg for at HVIS JEG NOEN GANG skal komme meg over han,må jeg slutte jobben og begynne i ny jobb og studere mer for å få jobbe med noe helt annet enn det jeg gjør i dag. sukk, jeg har gitt alt, men det var ikke bra nok. jeg må forandre det jeg har makt til å forandre..dvs det jeg KAN forandre.. Det er meg,det.. Ikke hvem han skal forelske seg i eller hva slags liv han skal leve. Det er fryktelig å være sjalu. Han flørter jo veldig med andre, meg også, men vondt når han kommer så nærme de andre og ikke meg. Må styre mitt eget liv, ikke alt annet rundt meg. I 5 år har jeg plages med dette. Hvor vanskelig skal det være å komme over dette?? | |
| Nick / Navn: | Heidi |
| Bosted: | Oslo |
| Din klage: Jeg har hatt sorg i 5 år nå !!! Kommer meg ikke over han!!! De sier at "vær sammen med venner" Men hva skal jeg gjøre når alle mine venner kjenner han og liker han sååå godt ? Jeg blir da påminnet om han hver dag. Jobber sammen med han. og jeg er ulykkelig forelska. Mine venner har ikke peiling på hva jeg føler om han,og det skal de aldri få vite heller, fordi dette er flaut. Hva skal jeg gjøre? Han må jo være den rette når jeg har orket å holde ut i 5 år med å like han. HAN har gitt myyye oppmerksomet til meg og liker meg som person, og vi var mye sammen før, men aldri noe mer mellm oss. EN person kan vel aldri gidde å være betatt og forelska i en annen i 5 år uten at den har fått positive tilbakemeliger fra han? Jeg vil gjerne videre,men ikke lett når jeg prioriterer han framfor meg selv. Vil ikke slutte jobben fordi da er han iallefall ute av mitt liv..Gruer med til den dagen.. Blir FRYKTELIG TRIST når jeg tenker på hvor heldig hun dama er som får han. De verker langt inne i sjelen min. Plutselig en dag ser jeg han aldri mer igjen og skal ikke le sammen med han mer. Det gjør så vondt. Savner han når han ikke er tilstede og når jeg ser han tør jeg ikke være meg selv. Hvordan skal det gå den dagen jeg endelig slutter jobben og aldri skal jobbe mer med han? Hvorfor kan ikke han savne meg som er så glad i han? Hvorfor bryr han seg ikke mer om meg ? Klarer ikke å konsentere med over skolearbeidet og eksamen når jeg vet at jeg er på vei ut og vekk fra denne jobben og han.. Har nemlig bestemt meg for at HVIS JEG NOEN GANG skal komme meg over han,må jeg slutte jobben og begynne i ny jobb og studere mer for å få jobbe med noe helt annet enn det jeg gjør i dag. sukk, jeg har gitt alt, men det var ikke bra nok. jeg må forandre det jeg har makt til å forandre..dvs det jeg KAN forandre.. Det er meg,det.. Ikke hvem han skal forelske seg i eller hva slags liv han skal leve. Det er fryktelig å være sjalu. Han flørter jo veldig med andre, meg også, men vondt når han kommer så nærme de andre og ikke meg. Må styre mitt eget liv, ikke alt annet rundt meg. I 5 år har jeg plages med dette. Hvor vanskelig skal det være å komme over dette?? | |
| Nick / Navn: | Maude |
| Bosted: | Fortid |
| Din klage: Ett år nå, og du springer fortsatt rundt i hodet mitt. Kan noen fortelle meg hvordan et tre måneders langt forhold kan ha en slik kjærlighetssorg? Dette begynner å bli PATETISK!!!!!! | |
| Nick / Navn: | utslitt |
| Bosted: | oslo |
| Din klage: hvorfor gjorde du det mot meg? lot meg gå gjennom ild og vann for deg. elske deg, vente på deg, være der for deg. men jeg, jeg var aldri god nok for deg. ikke egentlig. jeg var bare så grei å ha. jeg var så redd for at du skulle gjøre det slutt med meg, at jeg skulle miste deg at jeg ignorerte alt. jeg visste med meg selv at ting ville gå som det gikk, men jeg håpet så inderlig at du innerst inne følte sånn som meg. at du ville ofre alt, alt du ville det samme som meg. hvorfor lot du meg gå igjennom alt, alt det jeg gjorde.. også bare gi faen.. aaah.. og nå.. jeg går fortsatt gjennom et helvete, mens du smiler og har det bra og later som alt er så ålreit.. | |
| Nick / Navn: | yeah |
| Din klage:
"Jeg starter ikke noe med deg med mindre jeg kan gå 100% inn for det!"
Den gikk jeg på, dum som jeg er. 2 mnder seinere; "jeg er ikke klar" JEG BLEI FORELSKA FOR FAEN! du er null verdt som menneske. |
|
| Nick / Navn: | Sara |
| Bosted: | sara@earthlink.net |
| Din klage: great site! I liked the little picture on the start page. Don't mind to visit fluconazole drug interactions ... zithromax ... Nice site, Stay Safe! | |
| Nick / Navn: | Kjersti |
| Din klage: Husker du den gangen du ringte meg og sang 'wish you were here' for meg? Det gjør jeg. Og selv om det har vært slutt i 23 dager allerede (ja, jeg har telt dagene, eller mer riktig, nettene, uten deg) får den sangen meg fremdeles til å gråte. Om ikke høyt, så iallefall inni meg. Og det er problematisk, for du vet hvor høyt jeg elsker den sangen. Så jeg hører den om og om igjen og ser for meg den tiden da vi var vi. Ikke bare deg og meg. Skjønner du? I dag skiftet jeg omsider trekket på den puten som var din. Er det rart at det føltes skrekkelig tungt? Du er liksom helt borte nå. | |
| Nick / Navn: | Kommer alltid til å elske deg GAB |
| Din klage: Jeg skjønner ikke at du ikke kan se en løsning i dette... Samtidig som jeg så godt skjønner at du ikke orker mer. Du er en så fantastisk person og fortjener ikke å bli behandlet på denne måten... Jeg angrer på alt jeg har sagt og alt jeg har gjort og det eneste jeg ønsker er at du skal komme tilbake til meg. Etter 5 år skal alt plutselig være over...jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å overleve uten deg. Jeg vet at du fortsatt elsker meg, så hvorfor gjør du dette mot oss...??? Vi er ment for hverandre! | |
| Nick / Navn: | Kommer alltid til å elske deg GAB |
| Din klage: Jeg skjønner ikke at du ikke kan se en løsning i dette... Samtidig som jeg så godt skjønner at du ikke orker mer. Du er en så fantastisk person og fortjener ikke å bli behandlet på denne måten... Jeg angrer på alt jeg har sagt og alt jeg har gjort og det eneste jeg ønsker er at du skal komme tilbake til meg. Etter 5 år skal alt plutselig være over...jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å overleve uten deg. Jeg vet at du fortsatt elsker meg, så hvorfor gjør du dette mot oss...??? Vi er ment for hverandre! | |
| Nick / Navn: | s |
| Din klage: Jeg savner deg, og jeg savner det vi var. Iallefall det vi var når vi var sammen. De stundene jeg var alene visste jeg at ikke alt var som det skulle. Du forsvant mer og mer fra meg, og jeg holdt deg ute med en mur som ble tykkere etterhvert som følelsene mine for deg ble sterkere. Det er vanskelig, fordi jeg vet at vi ikke var perfekte, men jeg har ikke blitt mindre glad i det fordet. Du kommer alltid til å ha en spesiell plass i tankene mine. Jeg vil gjerne forbli venner, akkurat som du, men jeg vet ikke om jeg vil takle det når du engang finner deg en ny jente. Faen heller, å miste deg er noe av det tyngste jeg har opplevd, og tårene slutter ikke å komme. | |
| Nick / Navn: | eme |
| Bosted: | Oslo |
| Din klage: Hvordan ble det sånn helt plutselig, ut av det blå?? jeg forstår ikke at du ikke er forelsket i meg lenger. hvordan og hvorfor? og du har latt som ingenting, jeg vil bare ha deg tilbake. kom tilbake til meg,, jeg har det så vondt!! | |
| Bosted: | vestfold |
| Din klage: Jævla rasshøl Morten Bleika! Du behandler ikke folk på den måten i en alder av 25 år.. | |
| Bosted: | vestfold |
| Din klage: Jævla rasshøl Morten Bleika! Du behandler ikke folk på den måten i en alder av 25 år.. | |
| Nick / Navn: | j1994 |
| Bosted: | Rogaland |
| Din klage:
kfr faen kan dukje bre oppføra dg? eg e leie for d eg he jort mod dg. men åhr plis vil bre en ting å d e å ver venn me dg eller kansje nge mar ittekvart. men du bre hakke mg ner t bunns å eg takle ikje mar, enten stikke du t helvette ellers jer eg opp live mitt..
tårene mine vill bre ud. vennane mine seije bre je faen i an. eg klare ikje d eller bre i perioda.. fyfaen kjærlighet e noge piss akk nå ;( dkk e heldige dkk så e lykkelige å he en kjærast så e gla i dkk å e dr for dkk å ikje e frekke mod dkk |
|
| Nick / Navn: | Lillejenta |
| Bosted: | Oslo |
| Din klage:
Hvorfor kan du ikke se at jeg er bra for deg? Vi ville fått det fantastisk du og jeg! Hvis du bare kunne sluppet deg litt løs. Du sier du vil ha meg som venn, men du er i ferd med å miste meg. Jeg betyr mer for deg enn du klarer å se akkurat nå. Det er så ufattelig vondt når man har funnet den store kjærligheten, og hun ikke responderer. Jeg fortjener bedre sier du? Jeg vil ha det beste, og det beste det er deg.
Hjertet mitt gråter. Jeg må sette meg selv høyest. Du har stått på topp i ett år, men det kan ikke fortsette.. Så jenta mi.. Jeg elsker deg, og du vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt. Men nå må jeg ta farvell.. |
|
| Nick / Navn: | sad |
| Bosted: | vest |
| Din klage: høres helt teit ut, men jeg vil bare dø! vurderer å hive i meg ei boks piller!! måtte bare få d ut"!! | |
| Nick / Navn: | Den siste |
| Bosted: | et sted |
| Din klage:
Hvorfor savner jeg deg slik ? Hvorfor elsker jeg deg fortsatt så høyt ?
Jeg vet jo at du ikke lengere har slike følelser for meg, skulle ønske jeg kunne gå like fort fremover som du har gjort. Jeg sliter så forferdelig nu, jeg er et vrak innvendig men på utsiden fungerer jeg fordi jeg må. At dette skulle være så tungt for meg hadde jeg aldri trodd. Folk kom liksom til meg for å få en skulder å gråte på, vel jeg skulle gjerne hatt en skulder idag, men jeg er alene nå, alene med alle mine tanker. Du kommer aldri mere tilbake til meg, det vil aldri gå, ting har forandret seg og det kan aldri mere bli slik det var. Om mitt hjerte kunne fulgt mitt hode ville jeg jublet men jeg har et så dypt savn i meg. Lurer på om mitt hjerte gikk i stykker og ikke kan repareres mere. Ingenting nytter mere, du har ikke noe mere å si til mine bønner til deg, jeg har bekjent min dypeste kjærlighet for deg men det er ikke nok for deg lenger, du vil ha noe annet, noe som jeg aldri kan gi deg. Jeg godtar det, jeg må godta det, kan ikke tvinge kjærlighet på noen. Veien fra deg er så lang med minner rundt hver sving og mine skritt er så korte og tunge. Farvel min aftenstjerne, jeg vil alltid elske deg. |
|
| Nick / Navn: | xxx |
| Din klage:
Kjære søte, gode deg.
Jeg fikk aldri fortalt deg om følelsene mine før du fant deg en annen jente. Men alltid har du vært god mot meg. Du har aldri gjort noe som helst for å prøve bli kvitt meg, eller såre meg på noen annen måte. Jeg hater deg ikke. Jeg er fortsatt utrolig glad i deg selv om du ikke har de samme følelsene for meg. Alltid har jeg visst at at det ikke kom til å bli åss. Men jeg har så lyst til å føle hvordan det er å holde hånden din, stryke deg over kinnet og holde rundt deg. JEG SAVNER DEG. |
|
| Nick / Navn: | pia |
| Din klage: nydelige du som har gjort alt på rett måte. Ikke lurt meg, bare vært trygg og god. Det gjør det til et større tap. Men følelser er ikke noe man styrer. Klarer ikke fatte. Vil ikke fatte. | |
| Nick / Navn: | Maria |
| Bosted: | Nordland |
| Din klage: Kjæresten min gjorde det slutt med meg. vi hadde vært ilag over ett år og han var blitt min støtte. Han er min bestevenn og vet ikke hvordan jeg skal klare meg uten han. grunnen til at det ble slutt er fordi vi er blitt mer venner enn kjærester. men jeg vil han skal være min fordeom. Han er utrolig snill med meg og tar vare på meg selv etter bruddet. Jeg håper så veldig at vi kan fortsette vennskapet omtrent likens som forholdet var siden det for det meste bestod av vennskapelige ting. men jeg vil kysse han igjen, jeg vil holde han. alt gjør så vondt og om han finner seg ny dame så vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. men han sier at hn vil absolutt ikke få ny dame, og han vil at vi skal fortsette å være sammen, som venner. Hva skal jeg gjøre for å klare å komme værtfall litt over han? det eneste jeg vil nå er å ligge i fanget hannes som før, og at det aldri blir slutt. jeg trodde at det var han jeg skulle tilbringe resten av livet med, gifte meg med, få barn med. og nå er han borte. alle mine planer for livet innkluderte han. Jeg tror ikke jeg takler dette. Jeg er alt for glad i han til å stå på sidelinjen å se på. | |
| Nick / Navn: | Knust |
| Din klage: Min eneste ene. Jeg vet at du er min sjelevenn. Du er perfekt. Nå har du dumpa meg. Jeg skjønner ikke hva jeg skal gjøre? Alt er så meningsløst....Jeg vil bare dø.... FAAAAAAENNNNNNN | |
|
This Dreambook
brought to you by DreamHost Web Hosting |
 |